22. mai 2014

Sukkersøt på sydentur

Om et par dager reiser vi på en ukes ferie og pollensesongpause til Syden, nærmere bestemt Alcudia. Hele storfamilien med tante og onkel, nevø og niese, mormor og morfar er med. Storebror er mer enn bare litt spent, og har våknet midt på natta de siste par nettene for å konstatere i halvsøvne hvor mange dager som gjenstår til avreise. Han har pakket også: Batmankappe og badehette, så det mest essensielle er med i bagasjen.




Minstemor trengte en liten bleieshorts til bruk sammen med sommertopper og korte kjoler. Dermed ble Den store guttestrikkeboka plukket frem fra bokhylla og en bringebærdropsfarget shorts kom på pinnene. Dette er rask strikk: Tre kvelder og den rosa herligheten var klar for kofferten. Jeg hadde et par nøster Rasmillas yndlingsgarn liggende, og strikket med dobbel tråd. Med enkel tråd hadde jeg fått et enda tynnere og kanskje hakket mer sommerlett plagg, men tiden til rådighet talte ikke til min fordel denne gangen. Shortsen er strikket med maskeantall 1 år med noen mindre justeringer: Færre masker felt til avslutning av ben og litt ekstra lengde i livet. Jeg brukte 68 gram garn.




Vi ser fram til en avslappende uke - forhåpentlig med noenlunde stabilt vær så den sukkertøysøte sydenshortsen får lufte seg!

Bilde fra Vings nettsider

Mønster: Knebukser til alle mann fra Den store guttestrikkeboka av Charlott Pettersen
Pinner: 2,5 og 3 mm
Garn: Rasmillas yndlingsgarn i fargen Hindbær. Forbruk 68 gram.
Min vri: Maskeantall størrelse 1 år. Ved siste felling før vrangbord til beina strikket jeg 1 maske, så to masker sammen hele veien rundt slik at jeg endte med 52 masker til vrangborden. Det er lurt å ikke felle så mye som oppskriften angir - det blir i overkant tight for lubne barnelår.

16. mai 2014

Solstriper

Min lille nevø (eller rettere sagt min lille nevøs mor) har bestilt en tynn cardigan til bruk i sommer og utover høsten. Moren fikk plukke farger fra tynn ull-lageret, og vi ble enige om raglanfelling og striper. Garnvalget falt på noen rester av Nøstebarns totråds i okergult, hvitt og grått. Gult og grått i kombinasjon har vært en gjenganger her i huset det siste året. Kanskje greit at lagerbeholdningen av akkurat de to fargene begynner å minke...?


Jeg kunne brukt et hvilket som helst cardiganmønster med raglanfelling til denne jakken, men ettersom det var den tynneste ulla som skulle til pers, plukket jeg fram Kathrine Gregersens Strikk til nøstebarn og fant en oppskrift hvor jeg hadde kontroll med garntykkelse og strikkefasthet. Jeg liker godt den sømløse overgangen man får når man setter av masker fra vrangborden nederst og strikker framkantene rett oppover. Riktignok må man til med nål og sy framkantene fast etterpå, men med tynn ull som tvinnes etter en lett skylling av plagget, blir resultatet fint.


Jakken er strikket i størrelse 1 år, men med litt ekstra lengde på bol og ermer. Storebror hadde denne modellen som baby og kunne bruke den lenge. Størrelsene i boka er forholdsvis romslige: Jakken passer utmerket til min snart toåring, som med entusiasme ifører seg "jakke Leif" og stiller som modell.



På hodet får nevøen ei lue i mønster fra Susie Haumann. De gule stripene har fått følge av en rest totråds i fargen akvamarin. Fargene gir sommerlige assosiasjoner til sol og sjø, synes jeg. Det er en viss fare for at dette restegarnsprosjektet resulterer i innkjøp av mer okergult og akvamarin, for denne kombinasjonen fikk jeg lyst til å gjenta.

Plaggene er florlette: Til jakken gikk det med 80 gram og til lua usle 20 gram. Supre restegarnsprosjekt når man strikker striper - dog med fare for å gå på nye innkjøp som følge av fine fargekombinasjoner...

Jakke
Mønster: Heilårsjakke fra Strikk til nøstebarn
Garn: Nøstebarns totråds
Pinner: 2,5 og 3 mm

Lue
Mønster: Hue med øreklapper fra All you knit is love av Susie Haumann
Garn: Nøstebarns totråds
Pinner: 2,5 mm

3. mai 2014

Fine i feststrikk

I helgen har vi vært i konfirmasjon og har luftet festdraktene til ungene. Jeg har egentlig hatt en ambisjon om å sy folkedrakter til begge to, og har massevis av ideer til fargerike og flotte "bunader". Men så blir jeg ikke helt enig med meg selv om hvilken idé jeg skal forfølge, og må dessuten erkjenne at syferdighetene er hakket mer skrantne enn strikkeferdighetene. Dermed har jeg foreløpig landet på strikkede folkedrakter. 



Stakken til minstemor skal jeg ikke ta æren for: Den er strikket av flinke mormor, og godt er det. Jeg er usikker på om jeg ville hatt tålmodighet til å fullføre den vide stakken med mønsterstrikk på pinne 2,5, og jeg ville ihvertfall ikke gått i gang med enda en stakk til minstemors to år eldre kusine etter endelig å ha blitt ferdig. Stakken er designet med utgangspunkt i Vestfoldsbunaden. Vi har ingen tilknytning til Vestfold, men når det gjelder folkedrakter eller festdrakter til barn er jeg av det særs liberale slaget: Vi går for det vi liker! Og denne stakken liker jeg godt: Den har masse vidde (fin å snurre i), er helt tydelig et barneplagg (jeg er ikke ellevilt begeistret for barn utkledd som voksne) og egner seg godt til å vokse med barnet. Minstemor var ennå ikke fylt ett da hun fikk den, og den gang sydde jeg i noen ekstra sting her og der for å holde den på plass. Det fungerte fint og så pent ut. I år har vi justert selene halvannen cm ned, men har valgt å fortsatt ha dem i kryss bak slik at de ikke sklir ned av smale barneskuldre i fri utfoldelse.



Jeg startet på buksa til storebror i den villfarelse at det sikkert uansett ville gå raskere å strikke bukse enn å plundre med håndsøm og nølende klipping i dyrekjøpte ullstoffer. Mistenker at det var en feilvurdering. Det ble mange og lange timer med sort glattstrikk før brokji var ferdig, gitt. Men resultatet ble slettes ikke verst, om jeg må si det selv. Storebror debuterte i plagget sist 17. mai. Selene er sydd fast på innsiden av mønsterborden rundt bringen og er laget med godt monn for justering etter hvert som det er behov for det. Mønsterborden i buksa til storebror er hentet fra minstemors stakk. Ellers er den strikket fritt etter standard nikkersoppskrift. Jeg hadde Karen Marie Vinjes bok Feststrikk  for barn for hånden, og skulte til en av oppskriftene der for veiledning med tanke på maskeantall og mål mens jeg strikket. 



Til minstemor laget jeg også ei lue i fjor vår, og gikk for en tradisjonell pixie-modell med spiss i toppen. I mønsterheftet som stakken er hentet fra er det ei tilhørende lue, men jeg synes det blir litt mye med samme mønsterstrikk på hode og stakk når bæreren av plagget måler godt under én høydemeter. Planen har vært å lage et hodeplagg til storebror også, men jeg er litt usikker på hvilken modell jeg skal gå for eller om det er verdt bryet. Det kan være en utfordring å komme til enighet om påkledningen der i gården. Storebror har til gjengjeld fått silkeskjerf til å knyte i halsen, akkurat som pappa har til sin bunad - stilige karer de to!



Neste lufting av "bunadene" blir på 17. mai, og det er jo ikke lenge til. Hurra!

Minstemors stakk
Mønster: Fra Rauma hefte 220-R
Garn: Rauma Babygarn (eller Baby Panda, som det heter nå)
Pinner: 2,5 mm

Storebrors brok
Mønster: Litt herfra og derfra, men mønsterborden er plukket fra stakken til lillesøster
Garn: Rauma Babygarn
Pinner: 2,5 og 3 mm

Minstemors lue
Mønster: Vintage Pixie Cap størrelse 6 mnd (passer fortsatt nå når jenta er nesten 2 år)
Garn: Rauma Babygarn
Pinner: 3 mm
Min vri: Denne oppskriften er beryktet for å være stor i størrelsen. Størrelse 6 mnd passet fint i fjor, og passer fortsatt i år. Jeg lagde ei rillestrikket reim til å knyte under haka, og sydde denne på i underkant samtidig som jeg snurpet lua litt sammen i bakkant for å få en fin modellering. Oppskriften foreslår en annen metode, men de fleste prosjektbildene på Ravelry viser luer som er i overkant vide og (la oss være ærlige) uformelige, så jeg valgte å løse dette på min egen måte.