Bunad og stas

Ungene har strikkabunader som nå er i bruk på tredje året. Det var nesten litt stusslig å konstatere at det strengt tatt ikke var nødvendig å gjøre annet enn å justere lengden på selene, og så ville 17.mai-stasen være i skjønneste orden. Men så hadde jeg begynt å se for meg at jeg ville ha småblomstrete bunadskjorte til minstemor, og dermed var jeg sysselsatt. Så det holdt. Husfliden hadde ikke ferdigsydde skjorter som liknet det jeg var på jakt etter, men etter lengre tids opphold mellom stoffrullene deres, kom jeg til slutt en ettermiddag ut med en herlig grønn tøyrest som jeg fikk til halv pris, samt en meter nupereller. Dermed kunne moroa begynne.

Jeg har ikke brukt mønster til skjorta, men tegnet av omtrentlige mål etter ei bunadskjorte som hadde passelig størrelse. Grunnkonstruksjonen med bol og ermer er enkel: Fire rektangler og to små kvadrater til kiler under ermene. Å få det hele til å henge sammen med det uttrykket jeg ønsket, viste seg å være litt mindre enkelt. Nuperellesøm var et nytt bekjentskap - litt plundrete i starten, men moro når jeg fikk dreisen på det. Rynking og finsøm av mansjetter, krage og halsringning var et mer omstendelig prosjekt. Etter en lang (lang!) arbeidsøkt ved symaskinen 16. mai, ble det bunadskjorte til slutt, og jeg er strålende fornøyd med resultatet. 

Til neste 17. mai er planen å sy bunader til begge ungene. Noterer meg bak øret at jeg ikke skal utsette den vanskelige delen av sømmen til 16. mai....

Sofasauer

Til min mors 65 års dag for ett år siden strikket jeg Ann Myhres Sinnasaujakke. Foreldrene mine har hytte i et innmarksområde med sau på alle kanter, så det føltes passende å utstyre opphavet med strikkede sauer til nytte og hygge. Når det nå var fars tur til å runde 65, så jeg ikke helt for meg at de to skulle sprade rundt i heia i matchende kofter. Men jeg ville gjerne holde fast i saue-temaet, og siden de ellers "har alt", tenkte jeg at tilskudd til hytta i form av interiørsauer kunne være en god idé. Og dermed avfødtes.....

..... sofasauer!

Mønsteret til sauene er Ann Myhres diagram fra jakken jeg strikket til mor. Puta er strikket i PT2 (en favoritt hos meg) fra garnlageret, med dobbel tråd. Jeg la opp 130 masker for å få puteomkrets 45 cm, og strikket rundt til jeg hadde en sylinder på 45 x 45 cm. Deretter sydde jeg sammen i toppen, puttet i en fyllpute og sydde igjen bunnen.

Jeg syntes den mørke saueputa virket litt dyster alene, og kom til å tenke på at sofaen på hytta har akkurat samme farge som bunnfargen i puta. Det burde strengt tatt ha slått meg da jeg la frem garn til prosjektet, men jeg tar det på kontoen for "hvorfor jeg ikke er interiørblogger". Siden jeg har plenty av finull og PT2 i garnlageret, var det lett å legge opp til en pute til. Saueputa får selskap av en stripete (gul)grønnkledt en, så kan man velge å tolke putekameraten i retning av beitemarker eller myrgras dersom man har behov for å knytte dem sammen tematisk utover garn- og fargevalget.

Den stripete puta skal passe til en fyllpute som er 35 x 65 cm, som jeg hadde liggende. Men akkurat nå er det en optimistisk ambisjon om å utstyre minstejenta med egensydd bunadsskjorte med nupereller til 17. mai som står i fokus. Så får faderens puter vente litt. Det skal vi tåle.

Mønster: Fritt etter Ann Myhres Sinnasaujakka

Garn: PT2, holdt dobbelt

Pinner: 4,5 mm