Dress for norsk sommer

Sommerværet lot vente på seg. Strengt tatt er jeg ikke helt sikker på om det har kommet ennå heller, men noen fine dager har vi hatt. Før vi reiste på ferie, begynte jeg på en dress fra boka Vintagestrikk som kunne passe til litt kjølige sommerdager. 

Som i de fleste oppskrifter av eldre dato, skal denn dressen strikkes frem-og-tilbake i flere deler og syes sammen til slutt. Jeg er ikke så glad i montering og har strikket rundt der det var mulig. Andre endringer jeg har gjort, er å erstatte knepping i skrittet med knepping i ryggen, samt at jeg har laget en enkel ribb i halsen i stedet for den poteniselle dødsfellen av en snor som oppskriften er utstyrt med. De strikkende damerne var kanskje ikke så opptatt av barnesikring i hine dager? Det er dessuten en trykkfeil i mønsteret i boka, som det kan være greit å vite om. Man skjønner ganske fort at det bærer galt av sted om man strikker slik det står i oppskriften, men jeg hadde startet på mønsterdelen tre ganger og klødd meg i hodet langt flere ganger enn det før jeg kom på å sjekke på Ravelry om det fantes en errata-lenke. Og det gjorde det selvsagt.

Oppskriften i boka er 12-18 måneder, og kun det, slik det var vanlig på 30-50-tallet. Med litt justering av pinnestørrelse og strikkefasthet, trengte jeg ikke gjøre andre endringer enn å strikke dressen litt lengre for å få en størrelse 3 år. Jeg valgte Pickles Extra Fine Merino til denne dressen siden den skal brukes rett på huden og på sommerstid. Merinoull oppfører seg hlet annereledes enn ubehandlet ull som jeg vanligvis bruker, og jeg er ikke helt fortrolig med hvordan plaggene strekker seg i vask og bruk. Jeg tror en ull/alpakkablanding eller en ull/bomullsblanding hadde vært et bedre valg til akkurat denne dressen. 

Jeg prøvde flere ulike knappestolper i ryggen, før jeg til slutt endte med å strikke mønsteret med en ekstra maske til overlapp og heklet hemper til knappene. Jeg har funnet frem noen litt store plastknapper fra et loppemarked i Berlin som passet fint til dressen og garnet.

Dersom du ikke har Vintagestrikk av Silje Een de Amoriza og Ingrid Myrstad i bokhylla di allerede, bør du kjøpe den om du kommer over den i en bokhandel. Selv om oppskriftene på sett og vis er litt plundrete med en del montering, er boka en fryd for øyet og for den som har bare den minste interesse for kulturhistorie.

Mønster: Krypedrakt fra boka Vintagestrikk

Garn: Pikles Extra Fine Merino. Jeg brukte 4 nøster til denne dressen.

Pinner:  3 og 3,5 mm

Vinter farvel (hører du???!?)

Jeg hadde sett for meg at påsken skulle innledes og avsluttes i vårlige omgivelser her ved Oslofjorden. Dengang ei. I skrivende stund ligger det en halvmeter snø i hagen. Utafor garasjen og ved oppkjørselen vår tårner to-tre meter høye brøytekanter etter gårsdagens snøfall. Planene om å plante stemorsblomster og begynne å fjerne rusk og gjøre klar blomsterbedene er bokstavelig talt lagt på is enn så lenge. 

I påvente av at omgivelsene i hjemlige trakter skal bli mer vårlige, pakkes ferdige og uferdige strikkeplagg i bager og sekker som blir med til fjells. Ambisjonen om å få ferdig genseren jeg hadde sett for meg at jeg skulle sprade rundt i på påskefjellet viste seg å være i overkant optimistisk. Forhåpentlig blir den ferdig i løpet av påsken. Det er jo ikke så verst det heller. Det som derimot har blitt ferdig, er et par påskegule selbuvotter til minstemor. Med tynnere garn enn angitt i oppskriften, fikk jeg akkurat passe små votter til toåringen. Finfint følge til den gule Eivor-jakken. Og med det ønsker jeg god påske! (Og håper å returnere til snøfrie omgivelser når påskeuka er omme...)

Mønster: Barnevott, fra Terri Sheas Selbuvotten

Garn: Pickles Pure Wool i fargen "God morgen" og PT2 i ubleket hvitt

Pinner: 2,5 mm

Vår i vente

For et par måneder siden opprettet jeg Instagram-konto knyttet til bloggen min. Instagram-feeden min er full av strikkere som produserer lekre gevanter i et forrykende tempo og en Instagram-hit i det siste har vært islenderen Frost, som har vært vist i de fineste fargekombinasjoner. Fristende! Etter vottestrikk og ferdigstilling av cardigan til meg selv, var jeg sugen på et prosjekt som kunne avstedkomme raskt resultat og hvor jeg fikk utløp for litt eksperimentering med farger. Noe skal man også ta seg til når man er hjemme med barn som finner det for godt å være syke på skift i ukevis og man ikke kan vie hele dagen til vobbing. Siden jeg har en bokhylle fulle av strikkebøker og ipad-biblioteket spekket med mønsterfiler, syntes jeg det var på sin plass å bruke noe av det jeg allerede eier. I boka Klassisk barnestrikk av Tove Fevang som står i bokhylla mi, er det en rundfelt genser som heter Trollstigen som så ut til å passe fint til garnet jeg hadde for hånden. Mønsteret er også trykt opp i Sandnesgarns hefte Tema 34 Norske ikoner. 

Garnlageret mitt har en liten beholdning av Pickles Extra Fine Merino. Det meste er enkeltnøster i ulike farger som har blitt til overs etter andre prosjekter, men innimellom restene var det også fire flaskegrønne nøster som lå og ventet på et passende prosjekt. Perfekt utgangspunkt for en kløfri genser til han som fyller seks år i slutten av måneden! Poden har ei bok hvor han skriver alt han ønsker seg til jul og bursdager, og tro det eller ei, men innimellom sidene med "riderdragt" "pleimodrage" "spøkelselego" og "kaptæn sabeltan dragt" er ikke strikkagenser nevnt en gang. Denne genseren har han dermed fått tredd over hodet helt utenom bursdagen. Jeg vil ingen av oss så vondt at jeg ødelegger 6-årsdagen med hjemmestrikka ullklær i stedet for "tyranadanasøurus"...

Etter hvert som prosjektet skred frem, begynte jeg å ane uråd. Det kunne umulig være nok garn av bunnfargen til å komme i mål? For å stille min egen nysgjerrighet fortsatte jeg ufortrødent til det var slutt på grønt garn, ca fire cm fra halsringingen. Fargegjengivelsen på bildet av det opprinnelige mønsteret bærer preg av at jeg har fotografert med mobilkamera i dunkelt kveldslys, men man får et inntrykk av mønsteret likevel. Det hører med til historien at jeg underveis hadde konstatert at jeg hadde strammet trådene i overkant mye på baksiden i de partiene hvor det strikkes med tre farger, så jeg hadde uansett konkludert med at jeg måtte rekke opp et stykke nedover. En liten økt med skisseblokk og fargestifter, og plan for å ro genseren i land uten å måtte supplere med mer flaskegrønt garn var klar. Jeg har holdt meg til mønsterbordene i Trollstigen, men har fylt ut  noen av de bunnfargede feltene med mønsterfarge. Resultatet minner litt om mønsterborden i islenderen Loki. 

I mønsteret til Trollstigen oppgis Sandes Smart som garnvalg. Det er en del tykkere enn Pickles Merino, og jeg har dermed fått en tynnere og smalere modell. Denne passer fint under barnehagedressen uten å være for klumpete, og garnet er samtidig såpass tykt at plagget vokser raskt på pinnene. Opprinnelig er det en litt underlig løsning på avrunding til hals i dette mønsteret, hvor man fra øverste mønsterbord strikker frem og tilbake samtidig som man setter av masker i enden av hver pinne. Resultatet blir høyere nakke, (bra!) - og mønsterbord som får en brei glipe midt foran (what?). Ikke det mest vellykka designgrepet, spør du meg. Jeg la heller til noen forkorta rader i nakken for å få den litt høyere bak, og samtidig lot jeg være å strikke høy hals. 

Resultatet, til slutt, ble en vårlig grønn genser med innslag av turkis og syrlig gult. Attpåtil godkjent av mottakeren: Nailed it!

Mønster: Trollstigen fra Sandnes garn

Garn: Pickles Extra Fine Merino - fire nøster hovedfarge, ca ett nøste hvitt, og noen meter av de andre mønsterfargene. Totalt 260 gram garn til (en smal) størrelse 6 år.

Pinner: 3 og 3,5 mm

Min vri: Lavere halsringing og forkorta rader i nakken, samt litt endringer i fargevariasjonen i mønsterborden.

Tiddelitweed

Hvis det ikke var for at jeg er litt større enn mottakeren av denne vesten, skulle jeg beholdt den selv. Den ujevne strukturen i tweedgarnet tilfører luft i vesten, og etter en lett oppskylling er den så myk og lett og luftig at det nesten er til å grine av. Vesten skal varme bollemagen til denne blide lille karen som nylig har fylt ett år. Hurra!

Mønster: Viggos vest, fra Lene Holme Samsøe Babystrik på pinde 3

Garn: Pickles Merino Tweed i fargen Høsthimmel, 72 gram til størrelse 18-24 mnd

Pinner: 2,5 og 3 mm

Stripefest

Det nødvendige påfyllet av småplagg til vintergarderoben er i gang. Nå er det storebror som har fått ny hals og lue, i garn og farger som jeg vet faller i smak. Begge oppskriftene var uprøvde, og begge besto med glans. Halsen legger seg fint over skuldrene, og lua er akkurat passe baggy.

Lua er Stripelue fra Den store guttestrikkeboka, og halsen er Teshas hals, strikket ovenfra og ned. Stripelua skal egentlig strikkes på pinne 2,5 mm. Jeg ville helst bruke pinne 3 mm og har derfor brukt maskeantallet for størrelse 18 mnd for å få ei lue som passer til femåringen.

Mønster: Stripelue fra Den store guttestrikkeboka og Teshas hals

Garn: Pickles Extra Fine Merino, litt i underkant av ett nøste svart og litt i overkant av ett nøste hvitt. Lua og halsen veier 100 gram til sammen.

Pinner: 2,5 mm og 3 mm

Min vri: Halsen er strikket ovenfra og ned.

Storebrorvest

Storebror har et knippe filmer han vil se om og om igjen. En periode i sommer var det Mesterdetektiven Basil Mus som gikk på repeat, og femåringen ville gjerne ha "en sånn frakk og vest og sånn klær som han slemme Rottenikken". Vest kunne jeg imøtekomme, og oppdragsgiveren plukket ut farger og valgte oppskrift. 

Denne vesten er passelig tynn, kløfri og er godkjent av femåringen til bruk i lek og barnehage. Han har allerede planlagt at han skal iføre seg vesten når bestekameraten i barnehagen feirer seksårsdag. Om et halvt års tid.

Mønster: Guttevest fra Strikk til smårollinger

Garn: Drops babymerino (grå) og Pickles Extra Fine Merino (sort), 120 gram tilsammen

Pinner: 3,5 mm

Min vri: Maskeantall str fire år, lengde ca seks år. Striper kun på forstykket.

Dagny og Eivor

Dagny og Eivor. Nydelige hver for seg, vakre i samklang. Helt klart ment for hverandre.

Dagny trengte en tynn ulljakke i garderoben før vintersesongen. Hun har fra før en muskatbrun flettejakke etter oppskrift fra Nøstebarnboka (på bildene fra Sjølingstad Uldvarefabrik), og jeg var på jakt etter en ny oppskrift med flettemønster. Da Ann Myhre viste frem de første versjonene av barnejakka Eivor, kunne jakten avsluttes. Mønsteret i barnejakka Eivor er greit forklart og diagrammet lett å memorere - morsomt arbeid som vokser raskt på pinnene. Diagrammet til flettemønsteret er litt ulikt i de forskjellige størrelsene. Bloggen Trivelig og Surrehue viste nylig fram en herlig okergul Eivor i størrelse 6 år. Her er flettemønsteret brutt med et felt med vrangmasker og to rader vridde rettmasker, og framstykket får et annet uttrykk enn treårs-størrelsen som Dagny har på seg. 

Pickles Pure Wool er et av garnene Ann anbefaler til denne jakka, og det er et godt valg. Garnet er holdbart, tynt og lett, og fargepaletten er farlig fristende. Jeg klarte å tøyle hamsteren i meg da jeg sto i Pickles butikk i Markveien og skulle velge farge til min Eivor, og kom ut igjen med kun de nødvendige to nøstene i den varmgule fargen som i nettbutikken kalles «God morgen». Etter skylling har garnet i jakken fortsatt ei lun lukt av fjøs. Andre vil kanskje rynke på nesa, men jeg snuser gladelig inn og drar samtidig på en sanselig nostalgitripp til familiegården nordpå hvor jeg har tilbragt alle mine somre og hvor sommerminnene hvert år reproduseres i variasjoner over samme tema.

Dette er tredje gang jeg har strikket rundt og klippet i strikketøyet. Denne gangen brukte jeg heklemetoden før oppklipp, med Ninapetrinas instruktive bildeserie og forklaring for hånden. Det er en helt egen tilfredsstillelse å klippe opp mellom hekleradene og se hvordan sårkanten forvandler seg til en perfekt avslutning uten løse trådender og frynser som man får når man syr på maskin. Jeg kommer definitivt til å gjøre det på denne måten igjen.

Og Dagny og Eivor skal få lyse fint opp i høstmørket - sammen og hver for seg.

Mønster: Barnejakka Eivor, av Ann Myhre

Pinner: 2,5 og 3 mm

Garn: Pickles Pure Wool, i fargen "God morgen", 130 gram til (min) størrelse 3 år

Finn fem feil

Denne jakken har blitt til gjennom en rekke feiltakelser. Det er såpass mange av dem at jeg håper jeg har brukt opp sløvsinnet for ei god stund framover på denne jakken her….

Første feil: Nøstene med Pickles Merino Tweed fulgte med i påskebagasjen i april, og jeg la opp til det som skulle bli høstens barnehagejakke for toåringen. Trodde jeg. Etter å ha strikket et godt stykke opp på bolen, begynte jeg å stusse over bredden på jakken. Og innså at jeg hadde lagt opp til størrelse fire år. Tweed er plundrete å rekke opp, så i stedet for å begynne på nytt med færre masker, ble jakken kjapt og greit tilegnet storebror på fem i stedet. Han er av det smale slaget, så maskeantall størrelse fire år og lengdemål størrelse seks år er uansett midt i blinken for ham.

Andre feil: Ermene er strikket rundt. Strengt tatt ikke en feil (det er jo helt unødvendig å strikke ermene frem og tilbake), men jeg oppdaget ikke at mønsteret faktisk angir frem- og tilbakestrikking før ermene var ferdigstilt og jeg skulle sjekke prosjektnotater på Ravelry. Der ser jeg at andre som har strikket jakken beklager seg over ermer som må syes sammen med ørsmå sting. Men det slipper jeg. Ha!

Tredje feil: Idet erme nummer to nærmet seg avslutning, talte jeg over maskene for å se om jeg skulle øke et par omganger til. «For sikkerhets skyld». Da oppdaget jeg at erme nummer én var lagt opp med maskeantall fire år, mens erme nummer to hadde maskeantall seks år. Jaja. Jeg tror ikke det synes.

Fjerde feil: Når ermene så skulle strikkes sammen med bolen, ser jeg at jeg har brukt 3 mm pinne på bol og 3,5 mm pinne til ermene. Siden bolen er strikket frem og tilbake og ermene er strikket rundt, synes det knapt og strikkefastheten er ikke voldsomt avvikende mellom ermer og bol. Men jeg måtte konsentrere meg om å strikke strammere enn vanlig etter å ha satt alt sammen på pinne 3,5 mm slik at avslutningen ikke skulle velte lasset.

Femte feil: Denne feilen er et bevisst valg, men hvis noen ser nøye etter, vil man kunne oppdage at jeg ikke har gjort raglanfellingene slik mønsteret anviser. For at øverste del av bolen ikke skulle bli for kort for femåringen, har jeg spredt raglanfellingene over flere rader enn foreslått. 

I tillegg nok ikke min avfelling til hals helt i tråd med mønsteret. Akkurat denne delen er litt uklart skrevet. Dette er en svakhet ved flere raglanmønstre jeg har prøvd meg på. Pussig at det skal være så vrient å skrive gode og lett forståelige anvisninger for halsfelling med raglan. Feilskjær til tross: Jakken ble akkurat så høstlig fin som jeg hadde håpet når jeg endelig fikk gjort den ferdig. Storebror er fornøyd med deilig myk høstjakke, og til lillesøster strikker jeg en herlig gul Eivor i stedet. Ka naua då? 

Mønster: Trøje i vævestrik fra Susie Haumanns Knit for your kid

Pinner: 3 mm og 3,5 mm

Garn: Pickles Merino Tweed i fargene Høsthimmel og Løvfall. 210g garn gikk med - litt i overkant av ett nøste gult og litt i underkant av ett nøste grått.

Min vri: Maskeantall fire år og lengdemål seks år. Og litt smårusk (se over).

Felling i fjæra

En av niesene erklærte i våres at hun ønsket seg strikkakjole, slik som venninnene. Slikt kan man jo ikke motstå, og etter å ha sett på foreslått modell og blitt enig med niese og mor om fargevalg, fikk jeg ferdigstilt en rosamønstret Mariustunika i løpet av feriuka nordpå. Avslutningen ble litt av en thriller når jeg til sist satt igjen med halvannen meter tråd av bunnfargen idet jeg skulle begynne på den avsluttende mønsterelen i halsen. Men nød lærer nøgen kvinde å, eh, strikke, og grå bunnfarge ble byttet ut med rosa. Strengt tatt synes jeg også at det fungerer bedre med den rosa som kontrast mot den dyp lilla, så jeg vil ikke akkurat klassifisere feilberegningen som en ulykke.

Den ferdigstilte Mariusen fikk være med ned i fjæra hvor skyfri himmel sammen med gammelnaustet og det nærmest komisk varme badevannet ga nok fargekontrast til å få god gjengivelse av rosatonene i tunikaen. Den nordnorske sommeren har nesten vært uvirkelig, med sol, blikkstille og varme. Lukten av kløver er like sanselig intens i fjæra, som lukten av varm krøkebærlyng på fjellet. Det er lett å glemme at sommerferieukene her oppe like gjerne kan være regntunge og kalde. Vakkert er det uansett.

Niesen er ikke glad i ull som klør, og garnvalget falt derfor på supermyke Pickles Extra Fine Merino. Den er på mange måter til forveksling lik Drops Baby Merino, men jeg synes den har mere spenst og at den holder seg bedre i vask og bruk. Tunikaen går i posten i løpet av uka, slik at mottakeren har den i hende i god tid før skolestart og ullesesong.

Mønster: Nr 15 Mariustunika med rund sal, fra Sandnes 0913 Til fjells

Pinner: 2,5 og 3 mm

Garn: Pickles Extra Fine Merino

Min vri: Størrelse 8 år med litt ekstra lengde til lang seksåring. Byttet bunnfarge i halsavslutningen. 

Slaraffenstrikk

Et par feriedager hjemme med klesvask, solslikking og vedlikehold av kjøkkenhagen før vi setter oss på flyet mot nordligere breddegrader. En av niesene har ønsket seg Mariustunika i grått og rosa. Det skal hun få. Det som ellers ville vært noen litt kjedelige timer med ensfarget glattstrikk rundt og rundt, er helt ok når man later seg i varmen med solblinkende Oslofjord langt der nede og hjernen går på lavgir.

Sauene på Sætra

Sinnasujakka i mønster fra Ann Myhre har vært i min eie en stund, men jeg har kviet meg for å gå i gang. Når man stort sett strikker plagg til småbarn, virker jakke i voksenstørrelse som et kjempeprosjekt. Men når jeg først hadde blitt enig med meg selv om garn og fargevalg, gikk det i grunnen ganske kjapt å få jakken ferdig. Jakken var tiltenkt min mor som snart fyller sekstifem og som strikker mye til barnebarna og lite til seg selv. 

Den blivende sekstifemåringen fyller år først i slutten av mai, men siden vi skulle tilbringe påsken på hytta midt i beiteheiene på Sætra, ville jeg gjerne få overrakt gaven som påskeantrekk, så jakken fulgte med i påskebagasjen. Mottakeren stilte velvillig opp som modell i steingjerdet utenfor hytta hvor sauene vanligvis holder til. Midten av april er nok litt i tidligste laget å slippe sauene på beite i heia, så denne påsken var de strikkede sauene de eneste som hadde tilhold i nærheten.

Jeg har aldri før strikket rundt for så å klippe opp til jakke. Jeg ser at mange bruker metoden hvor man låser maskene som skal klippes med en heklekant, godt beskrevet av for eksempel Eunny Jang, men siden hekling ikke er helt min bransje, safet jeg og sydde to sikksakksømmer i hver side før jeg klippet. Sårkantene sydde jeg fast med kastesting i bunnfargen på jakka og resultatet ble helt ok. Neste gang skal jeg prøve heklemetoden.

Pickles Pure Wool er et godt garn å strikke med: Litt tjukkere garnkvalitet enn Shetland soft som jeg ofte bruker, og det passet fint til denne jakken. Garnet kommer i en variert og lekker fargepalett, med antydning til melering i garnet, litt avhengig av hvilken farge man velger.

Mønsteret er godt og detaljert skrevet og lett å følge. Jakken er strikket i størrelse medium, med litt ekstra lengde på ermer og bol. Jeg fulgte den generelle beskrivelsen for økninger og fellinger i livet og fikk en fin liten innsving. Prøvde på meg selv underveis, og resultatet passet fint til mottakeren.

Mønster: Sinnasaujakka av Ann Myhre

Garn: Pickles Pure Wool i fargene "Malte mandler", "Fenikkel" og "Grønn te". Brukte ett nøste av den gråblå, halvannet av bunnfargen og en liten mengde av den brungrønne.

Pinner: 2,5 og 3mm

Min vri: La de første forkorta radene i underkant av vrangborden, altså før stripene. Plukket opp 15 masker under ermene.

Påskeegg til pynt (og min syndige venn Anton)

Et par uker før påske hadde jeg noen dager med kraftig forkjølelse og fikk et ufrivillig langt opphold på sofaen, uten overskudd til å gjøre så mye. Mens jeg lå der og blomstret, strikket jeg noen påskeegg etter denne oppskriften fra Drops. 

Jeg brukte to garntyper: Shetland soft fra Malsen og Mor og Pickles Merino Tweed. Tweeden var egentlig tiltenkt en barnegenser, men etter å ha strikket disse eggene er jeg i tvil. De grønne nøstene støver en del, og fargen etter vask og lett toving er, hva skal jeg si, ubestemmelig? Jeg har strikket med Pickles Merino Tweed tidligere, og utfordringen med støving har jeg ikke hatt med det grå og det gule tweedgarnet, som er de jeg har brukt i andre prosjekter. Skal derfor ikke rakke ned på garnet som sådan, men avskriver mine lysegrønne nøster som et mandagsprodukt.

Etter at eggene var ferdig strikket, klippet jeg opp Chiffonet engangskluter, en halv klut per egg, som jeg fylte eggene med før jeg festet tråder, heklet hempe (kjedemasker) og vasket eggene i maskin på 30 grader. Det ca 20 minutter å strikke ett egg, og det går uhyre små mengder garn med til hvert av dem. 

De gulhvite og blåhvite eggene blir med på påskeferie som vertinnegaver. De ubestemmelig grønne er jeg ikke helt komfortabel med å gi bort, så de får bli igjen hjemme.

Mønster: Easter eggs fra Drops

Garn: Shetland soft fra Malsen og mor, i fargene Sunshine, hvit og Blå frost, samt Pickles Merino Tweed i fargen Reinlav

Pinner: 3mm

Daisykjoler

Jeg liker godt Pickles mønstre, og noen har blitt gjengangere på pinnene. En av disse er Høstvesten. Jeg har utviklet min egen tunika- eller kjolevariant, hvor jeg har prøvd meg fram til et maskeantall som passer for ett-to åringer.

Jeg har ufrivillig strikket tre tunikaer det siste året, da tunika nummer én ble offer i en bilsykeepisode og endte i vaskemaskinen i kampens hete. Da vaskemaskinen hadde gjort sitt, kom den ut som godt tova dokkekjole. Konklusjon: Ingen god idé å vaske plagg strikket i Sandnes Mini Duett på 40 grader i maskin sammen med annet tøy. Datteren vil muligens konkludere annerledes ettersom hun er godt fornøyd med dokkeantrekket og sikkert kunne tenke seg flere. Siden den tova kjolen var tenkt som antrekk i jula, strikket jeg en kopi i en noe større størrelse.

Daisykjole nummer én: Strikket til datterens ettårsdag med tilhørende bleiebukse. Strikket i Sandnes Mini Duett (blå) og Dalegarn Lerke (karribrun). Bleiebuksa er et mønster signert Lene Holme Samsøe og finnes i Sandens hefte 1206 Mandarin baby. 

Daisykjole nummer to kom til i behov for en barnehagetunika i tynn ull. Fulgte samme framgangsmåte som til kjole nummer én, men valgte rillestrikk i ermekantene i stedet for ribb. Middels fornøyd med det siste, men tunikaen har vært brukt masse gjennom vinteren. Denne er strikket i Shetland soft som er tynt og mykt og holder seg fint i bruk, med lite nupping.

Daisykjole nummer tre er strikket med litt høyere maskeantall. Denne gangen var jeg usikker på hvor jeg skulle plassere ribben i halsen, og da modellen ikke var tilgjengelig for prøving da kjolen skulle ferdigstilles, gjettet jeg meg frem. Halslinningen er derfor ikke helt ideelt plassert - jeg skulle ha fortsatt noen runder til med glattstrikk for å få en tettere hals. Samme garn som i Daisykjole nummer én.

Mønster: Høstvest fra Pickles

Garn: Sandnes Mini Duett, Dalegarn Lerke og Shetland soft fra Malsen og Mor

Pinner: 3 mm

Min vri: Alle tre kjolene følger mønsterets størrelse 2 år i bærestykket.

• Kjole nummer én og to: La opp 152/160 m og felte jevnt oppover to masker i hver side med ca 2 cm mellomrom. Endte med 84 m til halslinningen. 
• Kjole nummer tré: La opp 170 m, og felte jevnt oppover to masker i hver side med ca 2 cm mellomrom. Endte med 88 m til halslinningen.

En start

Etter lengre tids overveielser: Oppstart av blogg. Som et sted å samle og dokumentere arbeider, først og fremst til glede for meg selv, men kanskje også for andre.

Noen av senere tids strikkeprosjekter som er gode i bruk og 

som jeg skal komme tilbake til her:

Øverst - Daisytunika og Nøstebarnhals

Nederst - Mariuskjole, Dobbeltspent jakke og Bunadsbukse

Jeg dokumenterer også på Ravelry, under brukernavn tyrihans.