Ferdigstille eller forkaste?

I kurver og kasser ligger strikkeplaggene som aldri ble. Jeg tar dem frem med ujevne mellomrom og tenker at jeg sikkert skal få ånden over meg og strikke plagget ferdig. Eller kanskje ikke. Og så legges de tilbake i kasser og kurver. Fortsatt uferdige.

Det mest opplagte opprekksprosjektet er en Elle Melle etter mønster av Tora Frøseth. Jakken var tiltenkt min niese i gave til 2årsdagen, og er følgelig strikket i størrelse 2 år. Ihvertfall i følge Frøseths oppskrift. Strikkefasteheten stemmer, garn og pinner er de samme som Frøseth foreslår, men jakken er komisk stor. For en toåring. For en skolestarter er den sikkert fin. I tillegg til bommerten med størrelsen angrer jeg på garnvalget. Hifa Ask er ganske stivt og "stikkete", som min egen femåring ville ha sagt, ihvertfall til en småbarnsjakke. Synd, for designet er fint og jeg er i grunnen godt fornøyd med fargene. 

Fremgangsmåten for strikking av ermet fra skulderen og ned er fiffig og blir fint, men er litt tidkrevende. Dessverre ble det akkurat denne prosessen som satte spikeren i kista for min Elle Melle, og jeg endte med å sy en kjole til niesens toårsdag i stedet.

Forslag til god bruk av Hifa Ask mottas med takk! Jeg kjøpte for sikkerhets skyld hesper så jeg kunne strikke matchende Elle Melle til storebror her i huset. Så jeg har plenty.

I strikkekurven i stua ligger også denne boleroen. Akkurat litt for trang over skuldrene. Det ville sikkert tatt meg to usle tv-kvelder å rekke opp de to delene og strikke noen ekstra centimeter slik at den passer. I stedet ligger den der. I påvente av at jeg skal krympe over skulderpartiet. Det skjer nok når som helst nå.

Liljevottene fra Annemor Sundbøs skattkammer Norske vottar og vantar, har jeg satt meg som mål å få ferdig slik at de kan bli julegave. Til noen med hakket større hender enn meg. De ble påbegynt for om lag to år siden, men ble lagt til side på et tidspunkt hvor jeg syntes det gikk tregt med strømpepinner størrelse 2,5 mm.

Det siste prosjektet som håner meg fra sin uferdige tilværelse er et nøstebarnsjal i Isager Alpakka. Fargene er fine, garnet deilig og mykt og sjalet vil passe perfekt som skuldervarmer på jobben når det blir hustrig i det gamle bygget hvor jeg har kontor. Igjen: et par kvelders arbeid gjenstår. Dette har jeg også bestemt meg for å få ferdig. 

Bare ikke akkurat nå...

Sukkersøt på sydentur

Om et par dager reiser vi på en ukes ferie og pollensesongpause til Syden, nærmere bestemt Alcudia. Hele storfamilien med tante og onkel, nevø og niese, mormor og morfar er med. Storebror er mer enn bare litt spent, og har våknet midt på natta de siste par nettene for å konstatere i halvsøvne hvor mange dager som gjenstår til avreise. Han har pakket også: Batmankappe og badehette, så det mest essensielle er med i bagasjen.

Minstemor trengte en liten bleieshorts til bruk sammen med sommertopper og korte kjoler. Dermed ble Den store guttestrikkeboka plukket frem fra bokhylla og en bringebærdropsfarget shorts kom på pinnene. Dette er rask strikk: Tre kvelder og den rosa herligheten var klar for kofferten. Jeg hadde et par nøster Rasmillas yndlingsgarn liggende, og strikket med dobbel tråd. Med enkel tråd hadde jeg fått et enda tynnere og kanskje hakket mer sommerlett plagg, men tiden til rådighet talte ikke til min fordel denne gangen. Shortsen er strikket med maskeantall 1 år med noen mindre justeringer: Færre masker felt til avslutning av ben og litt ekstra lengde i livet. Jeg brukte 68 gram garn.

Vi ser fram til en avslappende uke - forhåpentlig med noenlunde stabilt vær så den sukkertøysøte sydenshortsen får lufte seg!

Bilde fra Vings nettsider

Mønster: Knebukser til alle mann fra Den store guttestrikkeboka av Charlott Pettersen

Pinner: 2,5 og 3 mm

Garn: Rasmillas yndlingsgarn i fargen Hindbær. Forbruk 68 gram.
Min vri: Maskeantall størrelse 1 år. Ved siste felling før vrangbord til beina strikket jeg 1 maske, så to masker sammen hele veien rundt slik at jeg endte med 52 masker til vrangborden. Det er lurt å ikke felle så mye som oppskriften angir - det blir i overkant tight for lubne barnelår.

Solstriper

Min lille nevø (eller rettere sagt min lille nevøs mor) har bestilt en tynn cardigan til bruk i sommer og utover høsten. Moren fikk plukke farger fra tynn ull-lageret, og vi ble enige om raglanfelling og striper. Garnvalget falt på noen rester av Nøstebarns totråds i okergult, hvitt og grått. Gult og grått i kombinasjon har vært en gjenganger her i huset det siste året. Kanskje greit at lagerbeholdningen av akkurat de to fargene begynner å minke...?

Jeg kunne brukt et hvilket som helst cardiganmønster med raglanfelling til denne jakken, men ettersom det var den tynneste ulla som skulle til pers, plukket jeg fram Kathrine Gregersens Strikk til nøstebarn og fant en oppskrift hvor jeg hadde kontroll med garntykkelse og strikkefasthet. Jeg liker godt den sømløse overgangen man får når man setter av masker fra vrangborden nederst og strikker framkantene rett oppover. Riktignok må man til med nål og sy framkantene fast etterpå, men med tynn ull som tvinnes etter en lett skylling av plagget, blir resultatet fint.

Jakken er strikket i størrelse 1 år, men med litt ekstra lengde på bol og ermer. Storebror hadde denne modellen som baby og kunne bruke den lenge. Størrelsene i boka er forholdsvis romslige: Jakken passer utmerket til min snart toåring, som med entusiasme ifører seg "jakke Leif" og stiller som modell.

På hodet får nevøen ei lue i mønster fra Susie Haumann. De gule stripene har fått følge av en rest totråds i fargen akvamarin. Fargene gir sommerlige assosiasjoner til sol og sjø, synes jeg. Det er en viss fare for at dette restegarnsprosjektet resulterer i innkjøp av mer okergult og akvamarin, for denne kombinasjonen fikk jeg lyst til å gjenta.

Plaggene er florlette: Til jakken gikk det med 80 gram og til lua usle 20 gram. Supre restegarnsprosjekt når man strikker striper - dog med fare for å gå på nye innkjøp som følge av fine fargekombinasjoner...

Jakke
Mønster: Heilårsjakke fra Strikk til nøstebarn
Garn: Nøstebarns totråds
Pinner: 2,5 og 3 mm

Lue
Mønster: Hue med øreklapper fra All you knit is love av Susie Haumann
Garn: Nøstebarns totråds
Pinner: 2,5 mm

Fine i feststrikk

I helgen har vi vært i konfirmasjon og har luftet festdraktene til ungene. Jeg har egentlig hatt en ambisjon om å sy folkedrakter til begge to, og har massevis av ideer til fargerike og flotte "bunader". Men så blir jeg ikke helt enig med meg selv om hvilken idé jeg skal forfølge, og må dessuten erkjenne at syferdighetene er hakket mer skrantne enn strikkeferdighetene. Dermed har jeg foreløpig landet på strikkede folkedrakter. 

Stakken til minstemor skal jeg ikke ta æren for: Den er strikket av flinke mormor, og godt er det. Jeg er usikker på om jeg ville hatt tålmodighet til å fullføre den vide stakken med mønsterstrikk på pinne 2,5, og jeg ville ihvertfall ikke gått i gang med enda en stakk til minstemors to år eldre kusine etter endelig å ha blitt ferdig. Stakken er designet med utgangspunkt i Vestfoldsbunaden. Vi har ingen tilknytning til Vestfold, men når det gjelder folkedrakter eller festdrakter til barn er jeg av det særs liberale slaget: Vi går for det vi liker! Og denne stakken liker jeg godt: Den har masse vidde (fin å snurre i), er helt tydelig et barneplagg (jeg er ikke ellevilt begeistret for barn utkledd som voksne) og egner seg godt til å vokse med barnet. Minstemor var ennå ikke fylt ett da hun fikk den, og den gang sydde jeg i noen ekstra sting her og der for å holde den på plass. Det fungerte fint og så pent ut. I år har vi justert selene halvannen cm ned, men har valgt å fortsatt ha dem i kryss bak slik at de ikke sklir ned av smale barneskuldre i fri utfoldelse.

Jeg startet på buksa til storebror i den villfarelse at det sikkert uansett ville gå raskere å strikke bukse enn å plundre med håndsøm og nølende klipping i dyrekjøpte ullstoffer. Mistenker at det var en feilvurdering. Det ble mange og lange timer med sort glattstrikk før brokji var ferdig, gitt. Men resultatet ble slettes ikke verst, om jeg må si det selv. Storebror debuterte i plagget sist 17. mai. Selene er sydd fast på innsiden av mønsterborden rundt bringen og er laget med godt monn for justering etter hvert som det er behov for det. Mønsterborden i buksa til storebror er hentet fra minstemors stakk. Ellers er den strikket fritt etter standard nikkersoppskrift. Jeg hadde Karen Marie Vinjes bok Feststrikk  for barn for hånden, og skulte til en av oppskriftene der for veiledning med tanke på maskeantall og mål mens jeg strikket. 

Til minstemor laget jeg også ei lue i fjor vår, og gikk for en tradisjonell pixie-modell med spiss i toppen. I mønsterheftet som stakken er hentet fra er det ei tilhørende lue, men jeg synes det blir litt mye med samme mønsterstrikk på hode og stakk når bæreren av plagget måler godt under én høydemeter. Planen har vært å lage et hodeplagg til storebror også, men jeg er litt usikker på hvilken modell jeg skal gå for eller om det er verdt bryet. Det kan være en utfordring å komme til enighet om påkledningen der i gården. Storebror har til gjengjeld fått silkeskjerf til å knyte i halsen, akkurat som pappa har til sin bunad - stilige karer de to!

Neste lufting av "bunadene" blir på 17. mai, og det er jo ikke lenge til. Hurra!

Minstemors stakk

Mønster: Fra Rauma hefte 220-R

Garn: Rauma Babygarn (eller Baby Panda, som det heter nå)

Pinner: 2,5 mm

Storebrors brok

Mønster: Litt herfra og derfra, men mønsterborden er plukket fra stakken til lillesøster

Garn: Rauma Babygarn

Pinner: 2,5 og 3 mm

Minstemors lue

Mønster: Vintage Pixie Cap størrelse 6 mnd (passer fortsatt nå når jenta er nesten 2 år)

Garn: Rauma Babygarn

Pinner: 3 mm

Min vri: Denne oppskriften er beryktet for å være stor i størrelsen. Størrelse 6 mnd passet fint i fjor, og passer fortsatt i år. Jeg lagde ei rillestrikket reim til å knyte under haka, og sydde denne på i underkant samtidig som jeg snurpet lua litt sammen i bakkant for å få en fin modellering. Oppskriften foreslår en annen metode, men de fleste prosjektbildene på Ravelry viser luer som er i overkant vide og (la oss være ærlige) uformelige, så jeg valgte å løse dette på min egen måte. 

Alle gode ting er tre

Det er varm (!) vår og de tjukke vinterluene er pakket bort. Tre kyser har kommet av pinnene de siste par ukene - to til lillemor her hjemme og en som skal gis bort. Den rosa er et bestillingsverk og er et forsinket supplement til en jakke i samme garn og farger til en oslobeibi. Alle luene er strikket i ull/bomulls-blandinger, av ulik tykkelse og kvalitet. Jeg liker alle garntypene godt, men Sandnes Mini Duett som den blå lua er strikket i, har en tendens til å nuppe.

Den blå og den rosa lua er variasjoner over en schläger her i huset - nemlig Lettstrikka babylue fra Nøstebarnboka.Den rosa i riller og den blå i perlestrikk. Den brune kysa er fra et enkelt men fint mønster som jeg regner med å se mer til på strikkeblogger utover våren, nemlig 17. mai-kyse fra ministrikk.no. Den er konstruert slik at man deler av og strikker midtpartiet lengre før man syr sammen i sidene bak. Det gir en fin og klassisk fasong til kysa.

Mer detajer om garn, størrelser osv finner du nederst i bloggposten.

Den rosa lua
Mønster: Lettstrikka babylue fra Nøstebarnboka, størrelse 6-9 mnd.
Garn: Rasmillas yndlingsgarn - 55% lammeull og 45% bomull. Lekker fargepalett og hele 350m per 50g, slik at plaggene blir florlette om man strikker med enkel tråd.
Pinner: 2,5 og 3 mm

Den blå lua
Mønster: Lettstrikka babylue fra Nøstebarnboka - perlestrikk hele veien
Garn: Sandnes Mini Duett
Pinner: 3mm
Min vri: Størrelsene i boka går kun til 12 mnd, så for å få ca str 2 år la jeg opp 93m og strikket 12 cm før jeg begynte fellingene.

Den brune kysa: 17.mai-kyse strikket i str 2-4 år
Garn: Dalegarn Lerke, 52% merinoull og 48% egyptisk bomull
Pinner: 3,5 mm

Sauene på Sætra

Sinnasujakka i mønster fra Ann Myhre har vært i min eie en stund, men jeg har kviet meg for å gå i gang. Når man stort sett strikker plagg til småbarn, virker jakke i voksenstørrelse som et kjempeprosjekt. Men når jeg først hadde blitt enig med meg selv om garn og fargevalg, gikk det i grunnen ganske kjapt å få jakken ferdig. Jakken var tiltenkt min mor som snart fyller sekstifem og som strikker mye til barnebarna og lite til seg selv. 

Den blivende sekstifemåringen fyller år først i slutten av mai, men siden vi skulle tilbringe påsken på hytta midt i beiteheiene på Sætra, ville jeg gjerne få overrakt gaven som påskeantrekk, så jakken fulgte med i påskebagasjen. Mottakeren stilte velvillig opp som modell i steingjerdet utenfor hytta hvor sauene vanligvis holder til. Midten av april er nok litt i tidligste laget å slippe sauene på beite i heia, så denne påsken var de strikkede sauene de eneste som hadde tilhold i nærheten.

Jeg har aldri før strikket rundt for så å klippe opp til jakke. Jeg ser at mange bruker metoden hvor man låser maskene som skal klippes med en heklekant, godt beskrevet av for eksempel Eunny Jang, men siden hekling ikke er helt min bransje, safet jeg og sydde to sikksakksømmer i hver side før jeg klippet. Sårkantene sydde jeg fast med kastesting i bunnfargen på jakka og resultatet ble helt ok. Neste gang skal jeg prøve heklemetoden.

Pickles Pure Wool er et godt garn å strikke med: Litt tjukkere garnkvalitet enn Shetland soft som jeg ofte bruker, og det passet fint til denne jakken. Garnet kommer i en variert og lekker fargepalett, med antydning til melering i garnet, litt avhengig av hvilken farge man velger.

Mønsteret er godt og detaljert skrevet og lett å følge. Jakken er strikket i størrelse medium, med litt ekstra lengde på ermer og bol. Jeg fulgte den generelle beskrivelsen for økninger og fellinger i livet og fikk en fin liten innsving. Prøvde på meg selv underveis, og resultatet passet fint til mottakeren.

Mønster: Sinnasaujakka av Ann Myhre

Garn: Pickles Pure Wool i fargene "Malte mandler", "Fenikkel" og "Grønn te". Brukte ett nøste av den gråblå, halvannet av bunnfargen og en liten mengde av den brungrønne.

Pinner: 2,5 og 3mm

Min vri: La de første forkorta radene i underkant av vrangborden, altså før stripene. Plukket opp 15 masker under ermene.

Sjølingstad Uldvarefabrik

På veien mellom besteforeldreferier i Arendal og Stavanger, passerer vi Mandal og avkjørselen til Sjølingstad. Denne påsken passet det fint med en lunsjstopp samtidig som Sjølingstad Uldvarefabrik annonserte påskeverksted og omvisning for barn i fabrikken. 

Fabrikken, som hadde ordinær produksjon i en 90års-periode fra 1894, ligger idyllisk til i frodig landskap, og er et fint sted for en familieutflukt med innblikk i et stykke norsk kulturhistorie og industrihistorie. Femåringen var på ingen måte interessert i omvisningen, men lot seg til sist lokke inn i produksjonslokalene for demonstrasjon av den s t o r e og b r å k e t e jaquardveven. Minstemor syntes det var stas å løpe rundt mellom de gamle maskinene og bli jaget av besteforeldre og lettere nervøs mor. Utbyttet av omvisningen ble derfor noe begrenset, men pytt, så har jeg et påskudd for å ta turen innom ved senere anledning. Uten mindreårige vedheng. 

Denne gangen fikk vi en fin smakebit på denne skatten av et levende museum, og et egentova påskeegg med hjem. 

Sjølingstad driver i dag museumsproduksjon, men det er ingenting å si på utvalget i museumsbutikken, som har stort utvalg av garn og flotte tepper produsert på stedet. Avstikkeren fra E39 anbefales!