3. juni 2014

Ferdigstille eller forkaste?

I kurver og kasser ligger strikkeplaggene som aldri ble. Jeg tar dem frem med ujevne mellomrom og tenker at jeg sikkert skal få ånden over meg og strikke plagget ferdig. Eller kanskje ikke. Og så legges de tilbake i kasser og kurver. Fortsatt uferdige.

Det mest opplagte opprekksprosjektet er en Elle Melle etter mønster av Tora Frøseth. Jakken var tiltenkt min niese i gave til 2årsdagen, og er følgelig strikket i størrelse 2 år. Ihvertfall i følge Frøseths oppskrift. Strikkefasteheten stemmer, garn og pinner er de samme som Frøseth foreslår, men jakken er komisk stor. For en toåring. For en skolestarter er den sikkert fin. I tillegg til bommerten med størrelsen angrer jeg på garnvalget. Hifa Ask er ganske stivt og "stikkete", som min egen femåring ville ha sagt, ihvertfall til en småbarnsjakke. Synd, for designet er fint og jeg er i grunnen godt fornøyd med fargene. 



Fremgangsmåten for strikking av ermet fra skulderen og ned er fiffig og blir fint, men er litt tidkrevende. Dessverre ble det akkurat denne prosessen som satte spikeren i kista for min Elle Melle, og jeg endte med å sy en kjole til niesens toårsdag i stedet.



Forslag til god bruk av Hifa Ask mottas med takk! Jeg kjøpte for sikkerhets skyld hesper så jeg kunne strikke matchende Elle Melle til storebror her i huset. Så jeg har plenty.



I strikkekurven i stua ligger også denne boleroen. Akkurat litt for trang over skuldrene. Det ville sikkert tatt meg to usle tv-kvelder å rekke opp de to delene og strikke noen ekstra centimeter slik at den passer. I stedet ligger den der. I påvente av at jeg skal krympe over skulderpartiet. Det skjer nok når som helst nå.



Liljevottene fra Annemor Sundbøs skattkammer Norske vottar og vantar, har jeg satt meg som mål å få ferdig slik at de kan bli julegave. Til noen med hakket større hender enn meg. De ble påbegynt for om lag to år siden, men ble lagt til side på et tidspunkt hvor jeg syntes det gikk tregt med strømpepinner størrelse 2,5 mm.



Det siste prosjektet som håner meg fra sin uferdige tilværelse er et nøstebarnsjal i Isager Alpakka. Fargene er fine, garnet deilig og mykt og sjalet vil passe perfekt som skuldervarmer på jobben når det blir hustrig i det gamle bygget hvor jeg har kontor. Igjen: et par kvelders arbeid gjenstår. Dette har jeg også bestemt meg for å få ferdig. 



Bare ikke akkurat nå...


3 kommentarer:

  1. Kan ikke fordra slike prosjekter som ligger langt nede i garnlageret. Rett og slett en pest og en plage spør du meg! Jeg tror at Hifa Ask blir mye mykere om det får seg en vask eller to. Slik er det hvertfall med andre ullgarn som er litt stivt å strikke med.

    SvarSlett
    Svar
    1. Har også tro på at Hifa Ask mykner etter vask og skylling, men synes nok ikke det er helt midt i blinken til småbarnsplagg okke som. Får vurdere votter. Eller noe.

      Slett
  2. Så mange grunner til at strikk blir liggende. Også så tungt å finne dem frem å fullføre, jeg syns kanskje det er ennå verre å rekke opp. Men det hjelper jo ingen at de ligger bakerst i et skap, jeg prøver støtt å kvitte meg med ufoer uten at jeg synes det hjelper.

    SvarSlett

Så hyggelig at du kommenterer!