3. mai 2014

Fine i feststrikk

I helgen har vi vært i konfirmasjon og har luftet festdraktene til ungene. Jeg har egentlig hatt en ambisjon om å sy folkedrakter til begge to, og har massevis av ideer til fargerike og flotte "bunader". Men så blir jeg ikke helt enig med meg selv om hvilken idé jeg skal forfølge, og må dessuten erkjenne at syferdighetene er hakket mer skrantne enn strikkeferdighetene. Dermed har jeg foreløpig landet på strikkede folkedrakter. 



Stakken til minstemor skal jeg ikke ta æren for: Den er strikket av flinke mormor, og godt er det. Jeg er usikker på om jeg ville hatt tålmodighet til å fullføre den vide stakken med mønsterstrikk på pinne 2,5, og jeg ville ihvertfall ikke gått i gang med enda en stakk til minstemors to år eldre kusine etter endelig å ha blitt ferdig. Stakken er designet med utgangspunkt i Vestfoldsbunaden. Vi har ingen tilknytning til Vestfold, men når det gjelder folkedrakter eller festdrakter til barn er jeg av det særs liberale slaget: Vi går for det vi liker! Og denne stakken liker jeg godt: Den har masse vidde (fin å snurre i), er helt tydelig et barneplagg (jeg er ikke ellevilt begeistret for barn utkledd som voksne) og egner seg godt til å vokse med barnet. Minstemor var ennå ikke fylt ett da hun fikk den, og den gang sydde jeg i noen ekstra sting her og der for å holde den på plass. Det fungerte fint og så pent ut. I år har vi justert selene halvannen cm ned, men har valgt å fortsatt ha dem i kryss bak slik at de ikke sklir ned av smale barneskuldre i fri utfoldelse.



Jeg startet på buksa til storebror i den villfarelse at det sikkert uansett ville gå raskere å strikke bukse enn å plundre med håndsøm og nølende klipping i dyrekjøpte ullstoffer. Mistenker at det var en feilvurdering. Det ble mange og lange timer med sort glattstrikk før brokji var ferdig, gitt. Men resultatet ble slettes ikke verst, om jeg må si det selv. Storebror debuterte i plagget sist 17. mai. Selene er sydd fast på innsiden av mønsterborden rundt bringen og er laget med godt monn for justering etter hvert som det er behov for det. Mønsterborden i buksa til storebror er hentet fra minstemors stakk. Ellers er den strikket fritt etter standard nikkersoppskrift. Jeg hadde Karen Marie Vinjes bok Feststrikk  for barn for hånden, og skulte til en av oppskriftene der for veiledning med tanke på maskeantall og mål mens jeg strikket. 



Til minstemor laget jeg også ei lue i fjor vår, og gikk for en tradisjonell pixie-modell med spiss i toppen. I mønsterheftet som stakken er hentet fra er det ei tilhørende lue, men jeg synes det blir litt mye med samme mønsterstrikk på hode og stakk når bæreren av plagget måler godt under én høydemeter. Planen har vært å lage et hodeplagg til storebror også, men jeg er litt usikker på hvilken modell jeg skal gå for eller om det er verdt bryet. Det kan være en utfordring å komme til enighet om påkledningen der i gården. Storebror har til gjengjeld fått silkeskjerf til å knyte i halsen, akkurat som pappa har til sin bunad - stilige karer de to!



Neste lufting av "bunadene" blir på 17. mai, og det er jo ikke lenge til. Hurra!

Minstemors stakk
Mønster: Fra Rauma hefte 220-R
Garn: Rauma Babygarn (eller Baby Panda, som det heter nå)
Pinner: 2,5 mm

Storebrors brok
Mønster: Litt herfra og derfra, men mønsterborden er plukket fra stakken til lillesøster
Garn: Rauma Babygarn
Pinner: 2,5 og 3 mm

Minstemors lue
Mønster: Vintage Pixie Cap størrelse 6 mnd (passer fortsatt nå når jenta er nesten 2 år)
Garn: Rauma Babygarn
Pinner: 3 mm
Min vri: Denne oppskriften er beryktet for å være stor i størrelsen. Størrelse 6 mnd passet fint i fjor, og passer fortsatt i år. Jeg lagde ei rillestrikket reim til å knyte under haka, og sydde denne på i underkant samtidig som jeg snurpet lua litt sammen i bakkant for å få en fin modellering. Oppskriften foreslår en annen metode, men de fleste prosjektbildene på Ravelry viser luer som er i overkant vide og (la oss være ærlige) uformelige, så jeg valgte å løse dette på min egen måte. 

11 kommentarer:

  1. Kjempe fine festkledde unger du har :-)

    SvarSlett
  2. Noe så nydelig! Og så mange gjennomtenkte og gjennomførte detaljer! Den røde pixielua er jo bare skjønn til. Jeg må si jeg har blitt inspirert av deg og de fine luene du har vist i det siste, og strikket en enkel nøstebarnlue til niesa mi nå i helga inspirert av din forstørrelse, siden du jo har et barn i passende alder. Jeg skal lage hakereim på den hadde jeg tenkt, og siden jeg ser du har det på denne lua, vet du omtrent hvor lang den bør være?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ups, litt rotehode her. Glem spørsmålet mitt, for din er jo knyttet mens jeg hadde tenkt å sette på trykknapp ;)

      Slett
    2. Så hyggelig å være til inspirasjon! Jeg gikk for reimer som kan knyttes, nettopp med tanke på at lua (forhåpentlig) skulle vare to sesonger - da gir knyting litt bedre fleksibilitet enn reim med knapp. Mine reimer er ikke så lange, 13cm ca.

      Slett
    3. Godt poeng, takk! Jeg tenkte at rillestrikket rem jo kan strekkes, men det er likevel begrenset hvor mye - og med rillestrikket lue vil den nok kunne vare flere år (jeg hadde selv en da jeg var liten som jeg brukte fra tre til jeg var åtte år eller noe sånt ... elsket den!). Så da tror jeg at det blir knytereimer likevel :)

      Slett
  3. Vakre festdrakter! Utrolig fine detaljer.

    Gratulerer med ny blogg og velkommen til bloggsfæren! :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det :) Detaljene er jo halve moroa. Fristende å pøse på - det finnes jo så mye lekkert til bunader der ute....

      Slett
  4. Utrolig fine festdrakter! Barn i bunader og festdrakter er jo bare så flott:-)

    Kjempefin blogg du har! Jeg følger deg videre :)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk :) Da kan jeg skilte med to (!) følgere så langt.

      Slett
  5. Åh, for noen nydelig festdrakter på vakre barn! Det er så flott med bunader!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for det! Jeg skulle gjerne hatt anledning til å ta fram bunadene oftere. Men siden hyppige seanser med skjortestryking og sølvpuss ikke er direkte fristende, er det kanskje like greit at det blir med to-tre ganger i året...

      Slett

Så hyggelig at du kommenterer!