Vinterbryllup

I helga har jeg vært i bryllup ved nordlige breddegrader, og rykende ferske bryllupsvotter er overrakt de nygifte. Siste tommel ble strikket på flyet nordover, og fotografering er gjort på selveste bryllupsdagen, like før Ole (stormen altså) meldte sin ankomst. Vel er jeg tidsoptimist, men ikke verre enn at jeg stort sett lander på begge beina.

At gjestene strikker bryllupsvotter til brudeparet, er strengt tatt en avstikker fra Selbu-tradisjonen hvor bruden skulle strikke til brudgommen, svigerfar og svogere (puh!) og de kvinnelige gjestene brakte med seg hver sitt vottepar til selskabets herrer som skulle henge på stas under bryllupsfesten før bruden skulle dele ut vottene. Da gjalt det å ha tunga beint i munnen, slik at herrene som var gift fikk med seg vottene strikket av egen viv. Noe annet skulle tatt seg ut! Nå har jeg vært i bryllup i Balsfjorden, langt unna Selbu og fordums tradisjoner. Men når man først skal strikke bryllupsvotter, er det greit at gaven distribueres i familie hvor håndverkstradisjoner står høyt i kurs. Brudens far driver blant annet med fiolinmaking, litt sånn på si, og bruremarsjen ble spilt av brudens søster på en av fiolinene fra min onkels verksted. Stas! Jeg må også anbefale å ta en titt på nettsidene til den ene tanten min som er en av få her til lands med svennebrev i håndveverfaget og som driver Atelier Stellaria i Tromsø hvor hun blant annet lager tepper, skjerf og løpere.

Vottene til brudgommen er etter oppskrift fra Terri Sheas bok Selbuvotten, med brudeparets initialer og årstall for bryllupet. Ettersom jeg hadde valgt Vinterrose som brudens votter, ønsket jeg en brudgomsvott som ikke var alt for grafisk eksplisitt. Det finnes flere veldig fine Selbu-mønstre som kunne svare til det ønsket, men de mest intrikate mønstrene skal samtidig strikkes på pinne 2 mm, og der melder jeg pass. Disse vottene er strikket i sin helhet på 2,5 mm pinner.

Bruden har også fått initialer og årstall i sine votter, på innsiden av tomlene.

Noe av grunnen til at jeg i løpet av dette prosjektet har fått mønsterstrikk på tynne pinner ganske godt under huden, er noe så banalt som nye pinner. Ved et besøk i den lokale garnbutikken hadde det akkurat kommet inne en ny forsyning med Knit Pro Cubics strømpepinner i 15 cm lengde. Tresorten i disse er så hard at de ikke bøyes eller knekker selv om de er så tynne som 2,5 mm, og jeg synes disse er langt å foretrekke framfor metallpinner. Anbefales! 

Men - selv om jeg etter hvert har fått smaken for vottestrikk, blir det godt å gå over til prosjekter som er hakket mindre konsentrasjonskrevende etter dette... 

Mønster: Vinterrose av Wenche Roald og Vott med "rosemåla" blome fra Terri Sheas Selbuvotten
Garn: PT2 og Hifa Ask, ca 50 g  av hver farge til hvert vottepar
Pinner: 2,5 mm

Vinterrose

Votter er på samme tid noe av det morsomste og noe av det kjedeligste jeg strikker: Veldig tilfredsstillende å bli ferdig med første vott, og ufattelig demotiverende at man etterpå må strikke nummer to. Heldigvis går det alltid litt raskere med andrevotten.

Disse vottene må være det vakreste jeg har produsert så langt i strikkekarrieren min. Mønsteret Vinterrose er laget av Wenche Roald, og er inspirert av tradisjonell skandinavisk rosemaling og norsk tradisjonsstrikk. Mønsteret er velskrevet og Wenche Roald har vært så generøs å trykke ulike diagrammer for tommelen slik at man kan tilpasse sin egen variant. Perfekt for meg denne gangen. Jeg har valgt meg Pt2 som garn - det er perfekt til vottestrikk. Hele votten er strikket på pinne 2,5 mm. Litt utenfor min komfortsone egentlig, men votten har såpass mye mønster at pinne 3 mm ville gitt votter for en kar med solide arbeidsnever.

Det blir mer om votten i en senere bloggpost: Den skal nemlig få følge og jeg har gjemt noen detaljer inni votten som jeg ikke kan avsløre helt ennå...

Mønster: Vinterrose av Wenche Roald

Garn: PT2 i farge 00 og 39

Pinner: 2,5 mm

Årsoppgjør

Tid for årsoppgjøret på strikkefronten. Hvor mye har jeg egentlig laget i løpet av året, hvem ble tilgodesett med flest plagg, og hva har jeg strikket? For ca tre år siden opprettet jeg en Ravelry-konto og begynte å loggføre prosjektene mine der. Bloggen erstatter på ingen måte den gode oversikten som Ravelry gir over egne og andres prosjekter - så de av dere som evt ikke har opprettet konto: Gjør det! Det lønner seg å bruke de tre minuttene det tar å legge inn garn, farger, pinnestørrelser, garnforbruk og evt endringer i mønstre i Ravelrys database. Det er gull verdt når man vil strikke noe om igjen og ikke husker akkurat hvilket garn man brukte, eller hvilke endringer man gjorde i mønsteret. Dessuten er Ravelry et oppkomme av inspirasjon og gode tips. 

Vel, Ravelry forteller at jeg har produsert 24 plagg og noen "dingser" i løpet av året som har gått. "Dingsene" er påskeegg og kjøkkenkluter, og i tillegg kommer noen julekuler som jeg ikke har fått loggført i Ravelry-kontoen min ennå. På plagg-siden er det to mislykka prosjekter og en nisselue som ikke er lagt inn på Ravelry, så summen av det som er blitt produsert er noe høyere.

Det er ingen som bør bli overrasket over at det først og fremst er barneklær som har kommet av pinnene: 20 av 24 plagg er til egne eller andres unger. 

Det ble fem luer og en hals

tre kjoler

seks jakker og en genser

tre vester

Og den lille andelen som ikke er barnestrikk, består av

to par votter

en genser og en jakke

kluter og påskeegg

Mine favoritter fra dette årets strikk er Hovseterjakken, Doris-vottene, Sinnasau-jakken, søttitalls-kjolen og Ravello-genseren. Det som er mest i bruk er plaggene til minstemor: Eivor-jakken, flettejakken fra Nøstebarnboka og Marius-kjolen (som nå er på god vei til å bli genser...). Ingen garn-bommerter er gjort i løpet av året - det nærmeste jeg kommer er Sandnes Mini Duett, som jeg synes nupper mer enn hva som er akseptabelt. Nye hyggelige garnbekjentskap av året har vært Pickles Pure Wool, Rasmillas Yndlingsgarn og Isager Highland. Shetland soft er en stayer som som jeg stadig griper til, og det seiler dermed inn som favorittgarnet.

Mengdestatistikken for året er ganske lik som for fjoråret ser jeg, så to plagg i måneden er omtrent det jeg kan forvente å få produsert. Og det er jo ganske mye. Egentlig tenker jeg at målet for 2015 bør være å komme litt ned i antall og heller begynne å strikke litt større eller mer krevende plagg. Mer tradisjonsstrikk? Mer til meg selv? Eller til husets herre? Kjekt med nytt år og nye muligheter i alle fall.

Til dere der ute: Godt strikkeår i 2015!

Ravello

På nrk.no kunne vi tidligere i høst lese at Arne og Carlos har satt seg fore å strikke tynne ullgensere i mangel av gensere i ønsket farge og materiale i butikkene. Her er mitt bidrag til egen garderobe: Isabell Kraemers Ravello. På Ravelry kan man se mer enn 800 versjoner av denne genseren. Jeg kunne godt ha tenkt meg denne i flere andre fargekombinasjoner: Hva med en i grønntoner og hvitt? Eller okergult, lys grått og svart? Eller, eller, eller….

Sommeren for halvannet år siden kjøpte jeg noen nøster Isager-garn under et besøk i Ålborg. Jeg hadde ikke noe spesielt prosjekt i tankene, men kjøpte nok til en genser. Mer enn nok. I massevis. Isager Highland er tynt, mykt, blankt, drøyt og avgir ikke fibre mens man strikker. Og fargene! En potensiell favoritt for tynne ullplagg med følelsen av litt ekstra luksus. Dette er garn som gjerne kan brukes rett mot huden.

Mønsteret til Ravello er skrevet på engelsk, men det er knapt noen utfordring når man har verdensveven til hjelp. Konstruksjonen er helt enkel ovenfra-og-ned raglan, og lar seg lett tilpasse underveis. Jeg vet hvilken genser jeg kommer til å bo i resten av vinteren!

Mønster: Ravello av Iasbell Kraemer, min er en liten str M
Garn: Isager Peruvian Highland, som nå er erstattet av Isager Highland, men som er tilnærmet likt.
Pinner: 3 mm og 3,5 mm

Solgull og himmelblå

Dette er en remake av en kjole som min søster hadde som liten, og som moren vår strikket til barnebarna i originalfargene. Modellen heter Solgull og finnes i et hefte fra Sandnes Kamgarn Spinneri sammen med flere andre plagg som hadde fortjent å bli strikket opp igjen. Heldigvis har det skjedd litt av hvert på garnfronten siden slutten av 70-tallet. Garnet som anbefales for Solgull er et akrylgarn som (heldigvis?) ikke lenger eksisterer. Da kjolen skulle strikkes opp igjen, grep min mor til totrådsgarnet fra Bånsull i den originale fargepaletten. Helt perfekt lett og tynt til en babykjole. På bildet her er minstemor ca 3 mnd gammel.

Jeg var bestemt på å strikke en blå versjon av denne kjolen, og har valgt Rasmillas yndlingsgarn som jeg har gode erfaringer med. Det har en rik fargepalett, holder seg veldig godt i bruk, er mykt og faller fint. Prisen er det heller ingenting å si på. 

Oppskriften er ikke for nybegynnere. Det er ikke bare garnkvalitetene som har hatt en utvikling i positiv retning: Man var adskillig mer sparsom med instruksjonene i oppskriftene for noen tiår siden. Denne modellen kommer i to størrelser, 6 mnd og 1 år. Siden jeg hadde en romsligere strikkefasthet enn angitt, trengte jeg ikke gjøre så mange justeringer for å få en toårs-størrelse. Jeg la opp et par ekstra rapporter til skjørtet, og felte ned til oppgitt maskeantall før jeg strikket ermene til bolen. Ermene på modellen er ganske vide, og på et større barn synes jeg det ble fint med trekvart erm. Jeg la opp litt flere masker nederst, men fulgte ellers instruksjonene. (Om enn sparsommelige.) Konstruksjonen til kjolen er ellers ganske enkel, med border i perlestrikk, hullrader og vertikale stolper i perlestrikk. Knappestolpen skal egentlig være foran, men jeg synes det er finest å ha den bak. Der er den som en bonus dessuten utenfor rekkevidde for en ung frøken som gjerne må gå i nettoen i mange sammenhenger, men som jeg vil foretrekke ikke kler av seg i juleselskapet. 

Fornøyd med resultatet? Ja! Hvis noen er interessert i oppskriften, er den av så gammel dato at det er innafor å skanne den og sende på epost. Det gjør jeg gjerne, hvis noen ytrer ønske om det.

Mønster: Solgull, i hefte fra Sandnes Kamgarn spinneri (sent 70-tall)
Garn: Rasmillas yndlingsgarn, holdt dobbelt
Pinner: 3 mm

Deilige Doris

Den første snøen her ved Oslofjorden forsvant like brått som den kom. Men snøfallet ga meg et spark bak til å få ferdigstilt vottene jeg begynte på for flere uker siden. Clara Falk og Kamilla Svanlund ga for ett års tid siden ut Vantar för alla årstider, som er et sukkertøy av ei bok. Boka har stått i bokhylla mi siden i fjor høst, og nå i oktober kom jeg endelig i gang med førstevalget, nemlig modellen kalt Doris. Mønsteret og fargene minner meg om tekstiler fra 50- og 60-tallet. Jeg tror det lett grafiske retropregede uttrykket også vil falle i smak hos mottakeren.

Mine Doris var på god vei til å bli to venstrevotter. Selv om mønsterdigram er lettlest og fremgangsmåten godt forklart, er det en fordel å ha hodet såpass med seg når man strikker at man husker å speilvende mønsteret på én av vottene... Jeg valgte å strikke mansjettene som vrangbord i stedet for å legge opp med icord og være tro mot første del av mønsterdiagrammet slik det er designet av forfatterne. Jeg blir ikke helt fortrolig med prikkene i mansjetten sammen med resten av mønsteret på votten. Det ligger mange eksemplarer av Doris på Ravelry, og jeg synes nok at de som fungerer best visuelt, er de hvor mansjetten er strikket i andre farger enn selve votten. Men det er meg... 

Vantar för alla årstider anbefales for øvrig på det varmeste. Boka har 27 finfine votter og halvvanter i herlig variasjon, layouten er virkelig flott og innbydende satt opp og bildene er til å bli i godt humør av. OG - mønsterdiagrammene er store og gode. Boka har et innledende teknikk-kapittel med tips og tirks, og beskriver blant annet ulike måter å legge opp på, latvisk flette, icord-avfelling med mer. Jeg liker også godt formatet: Liten og hendig og lett å ha liggende i fanget mens man strikker. Årets julegavetips fra meg altså!

Mønster: Doris fra Vantar för alla årstider

Garn: PT 2 i fargene natur (00) og oliven (10). Ca 3/4 nøste av hver farge.

Pinner: 2,5 mm

Min vri: Original mansjett byttet ut med vrangbord.

Høst på Hovseter

Den fargen! Av og til grønn, av og til gul, alltid med et gullgyldent skjær. Rauma finull fåes i frydefull fargevariasjon, og det er fort gjort å tilbringe mer tid enn man hadde tenkt foran garnhyllene mens man stabler sammen nøster til ulike fargekombinasjoner. Mine tidligere finull-erfaringer begrenser seg til luer og votter, men nå lot jeg meg rive med av finullfremsnakkinga til Ann Myhre (og koftegruppa på Facebook). Hovedfargen hadde jeg sett meg ut for lenge siden, og det var denne fargen som også gjorde utslaget for garnvalget. Ved første besøk hos Husfliden kom jeg ut med nøster til en Fanakofte til niesen på Hovseter som fyller fire år. Men, så ble jeg mer og mer fristet til å gjøre noe annet. Dermed la jeg opp til vrangbord og begynte å strikke samtidig som jeg måtte legge inn et nytt besøk hos Husfliden for å finne fram til passende farger til mønsterbord. 

Opprinnelig hadde jeg tenkt at dette skulle være en litt jomfruelig jakke i gyldengul med hvite kanter og stolper. Men så fikk jeg lyst å strikke mønster, og fikk dessuten av niesens mor bekreftet min mistanke om at det kunne svare seg å spe på med litt råsa for å sikre aksept av den gullgyldne herligheten. 

Det er å ta hardt i å kalle dette koftedesign, men et første skritt mot å mekke egne oppskrifter er tatt. Litt hodebry og mange utregninger, men jeg liker jo sånt. Det blir garantert mer av dette! 

Jakken er strikket nedenfra og opp, med rundfelling. For interesserte legger jeg ut kortfattede prosjektnotater. Om noen skulle ha lyst til å strikke maken, blir jeg veldig glad! Og enda mer glad om dere lenker tilbake til meg. Send meg evt en epost hvis det er behov for oppklaring av "oppskriften". Prosjektnotater ligger også på engelsk på Ravelry. 

Hovseterjakken, størrelse 4-6 år

Garn: Rauma finull (eller annet garn med ca samme løpemeter lengde). 3,5 nøster hovedfarge, 1 nøste i hver av kontrastfargene

Pinner: Strømpepinner og rundpinne, 3 mm

Strikkefasthet: 24 masker på 10 cm

Mål: Bolens lengde - 44 cm, Ermer - 29 cm, Brystvidde - 66 cm (målt rundt)

Framgangsmåte: 

Bolen - Legg opp 190 masker i første kontrastfarge til vrangbord. 2 rett og 2 vrang strikkes frem og tilbake. Strikk til vrangborden måler ca 3,5 cm. Bytt til hovedfarge og strikk glattstrikk rundt. Legg opp masker til oppklipping midt foran (jeg legger opp 7 masker og strikker 1 vrang, 5 rett, 1 vrang). Strikk til arbeidet måler ca 29 cm. Fell av 8 masker til ermehull i høyre side etter 42 masker, strikk 90 masker og fell 8 masker i venstre side. Det skal nå stå igjen 42 masker til venstre forstykke. Legg arbeidet til side og strikk ermene.

Ermene - Legg opp 44 masker i første kontrastfarge og strikk vrangbord 2 rett og 2 vrang rundt, ca 3,5 cm. Bytt til hovedfarge og strikk glattstrikk samtidig som det økes 1 maske på hver side av midtmaskene under ermet ca hver 5. omgang til 74 masker. Strikk til arbeidet måler ca 29 cm. Fell så av 8 masker midt under ermet.

Bærestykket - Sett bol og ermer på samme rundpinne. Du skal nå ha 306 masker på pinnen.  Strikk rundt 4 omganger. På den 5. omgangen felles 19 masker jevnt fordelt til 287 masker. Strikk mønsterdiagram 1. Strikk så videre i hovedfargen. På 2. omgang med hovedfarge felles 37 masker jevnt fordelt til 250 masker. Strikk mønsterdiagram 2. Strikk videre i hovedfargen og fell jevnt 32 masker til 218 masker. Strikk en omgang til i hovedfargen før du strikker mønsterdiagram 3. Strikk videre i hovedfargen, og fell igjen 30 masker jevnt fordelt til 188 masker. Strikk to omganger til før enda 11 masker felles, til 177 masker. Strikk mønsterdiagram 4. Strikk videre i hovedfarge, og fell 26 masker på tredje omgang, til 150 masker. Strikk to omganger til, og strikk så mønsterdiagram 5. Strikk videre med hovedfargen. Fell jevnt 25 masker på tredje omgang til 125 masker. Etter ytterligere 5 omganger, fell 27 masker til 98 masker gjenstår. Strikk to omganger. Om ønskelig, strikk 3 x forkorta rader i nakken. Fell av klippemaskene foran og bytt til første kontrastfarge. 

Kanter - Strikk halskant frem og tilbake i ribbestrikk, 2 rett og 2 vrang til kanten måler ca 3 cm. Fell av. Plukk opp 106 masker til framkanter (ca 2 av 3 masker) og strikk ribb 2 rett 2 vrang til framkantene måler ca 3 cm. Strikk inn 7 knappehull i den ene framkanten ved å felle av 2 masker på én runde for så å legge opp 2 nye masker over de avfelte maskene på neste. 

Montering - Hekle eller sy forsterking i klippemaskene før du klipper opp. Sy fast sårkanten på innsiden av jakken. Sy sammen under ermer, fest tråder og sy i gilde knapper.