Felling i fjæra

En av niesene erklærte i våres at hun ønsket seg strikkakjole, slik som venninnene. Slikt kan man jo ikke motstå, og etter å ha sett på foreslått modell og blitt enig med niese og mor om fargevalg, fikk jeg ferdigstilt en rosamønstret Mariustunika i løpet av feriuka nordpå. Avslutningen ble litt av en thriller når jeg til sist satt igjen med halvannen meter tråd av bunnfargen idet jeg skulle begynne på den avsluttende mønsterelen i halsen. Men nød lærer nøgen kvinde å, eh, strikke, og grå bunnfarge ble byttet ut med rosa. Strengt tatt synes jeg også at det fungerer bedre med den rosa som kontrast mot den dyp lilla, så jeg vil ikke akkurat klassifisere feilberegningen som en ulykke.

Den ferdigstilte Mariusen fikk være med ned i fjæra hvor skyfri himmel sammen med gammelnaustet og det nærmest komisk varme badevannet ga nok fargekontrast til å få god gjengivelse av rosatonene i tunikaen. Den nordnorske sommeren har nesten vært uvirkelig, med sol, blikkstille og varme. Lukten av kløver er like sanselig intens i fjæra, som lukten av varm krøkebærlyng på fjellet. Det er lett å glemme at sommerferieukene her oppe like gjerne kan være regntunge og kalde. Vakkert er det uansett.

Niesen er ikke glad i ull som klør, og garnvalget falt derfor på supermyke Pickles Extra Fine Merino. Den er på mange måter til forveksling lik Drops Baby Merino, men jeg synes den har mere spenst og at den holder seg bedre i vask og bruk. Tunikaen går i posten i løpet av uka, slik at mottakeren har den i hende i god tid før skolestart og ullesesong.

Mønster: Nr 15 Mariustunika med rund sal, fra Sandnes 0913 Til fjells

Pinner: 2,5 og 3 mm

Garn: Pickles Extra Fine Merino

Min vri: Størrelse 8 år med litt ekstra lengde til lang seksåring. Byttet bunnfarge i halsavslutningen. 

Slaraffenstrikk

Et par feriedager hjemme med klesvask, solslikking og vedlikehold av kjøkkenhagen før vi setter oss på flyet mot nordligere breddegrader. En av niesene har ønsket seg Mariustunika i grått og rosa. Det skal hun få. Det som ellers ville vært noen litt kjedelige timer med ensfarget glattstrikk rundt og rundt, er helt ok når man later seg i varmen med solblinkende Oslofjord langt der nede og hjernen går på lavgir.

Bestefarstrøye

Været de siste dagene har verken innbudt til strikking eller prøving og fotografering av ferdige plagg. Strikketøyet er ikke det første jeg griper til når gradestokken kryper opp mot tretti varmegrader. I dag sto vi opp til lett skydekke og den ferdige bestefarstrøya ble endelig foreviget og klar for bloggen.

Kvelden før avreise for den første sommerferieuka satte jeg meg til ved symaskinen for å sy et par sømmer slik at jeg kunne klippe opp knappestolpen og sy i knapper når vi kom fram på hytta. Dessverre hadde symaskinen andre planer: Undertrådsspolen flyttet på seg og etter flere forsøk på å dytte den tilbake, måtte jeg erkjenne at maskinen må leveres til reparasjon. Siden genseren er strikket i ull/bomullsblandning, forsterket jeg sårkanten med håndsøm. I ettertid ser jeg at akkurat dette garnet har såpass mange ullete mothaker, at jeg antakelig kunne prøvd meg på heklemetoden uten at masker hadde sklidd ut. Gode nyheter for andre som også strikker med Rasmillas Yndlingsgarn: Det tåler klipping forbausende bra, fordi strukturen i garnet og spinningen gjør at det minner mer om ull enn bomull, samtidig som bomullsblandningen sørger for at det er deilig mykt.

Genseren fikk være med på villbringebærplukk i dag morges og innehaveren har godkjent antrekket. Modellen er fra Strikk til smårollinger av Eli Østgård og Mette Harbo, som også står bak bloggen Gustav og Berta. Den er forholdsvis brei, og størrelse fire år holdt i massevis til femåringen min. Jeg la på litt ekstra lengde på bol og ermer, og regner med at genseren passer i halvannet år fremover.

Mønster: Bestefarstrøye, fra Strikk til smårollinger

Pinner: 2,5 og 3 mm

Garn: Rasmillas Yndlingsgarn, i sort og sennep
Min vri: La opp oppklippsmasker og strikket rundt ved deling til knappestolpen.   

Det gåtefulle folket

Femåringen: "Mamma? Kan du strikke noe til meg?"

Moren (med dårlig skjult entusiasme): "Ja, så klart!" 

Femåringen: "Jeg vil ha en svart kappe, og den skal være sååå lang (peker på ankelen), og med tagger her på armene også sånn krage som står opp! Eller hette!"

Moren: "eh....eller en svart genser...?"

Det blir det siste. Og femåringen er strålende fornøyd - særlig etter å ha fått tildelt en av morens avlagte svarte gensere som ble klippet til en slags kappe under streng overvåking og bestemte instrukser fra unge herr DraculaBatman. 

Av grunner jeg har vanskelig for å forstå, har det eneste bursdagsantrekket femåringen har godkjent det siste året vært en kamelfarget nikkers. Nikkers, altså. Hjemmestrikket. I alpakka. Langbukser kan vi bare glemme. Skjorte? Nix. Så alpakkanikkersen er velbrukt, sammen med ullstrømper og en etter hvert temmelig utvasket svart genser som har sluppet gjennom sensuren både hos avleggeren og opphavet. Svart er den eneste fargen som ikke plutselig og uten forvarsel legges for hat, og siden bursdagsfeiringer er hyggeligst om man slipper dramatiske påkledningsdiskusjoner i forkant, velger moren å innfri fargepreferansen. 

Nå er altså ny svart genser på pinnene, og med det sikres antrekket til det kommende årets bursdagsfeiringer. Jeg prøver meg på et mønster til bestefarstrøye fra Strikk til smårollinger. Jeg falt for den lange knappestolpen og de høye mansjettene. Planen er at knappestolpen, halslinningen og mansjettene på ermene skal ha kontrastfarge i sennep. Størrelsene i boka går kun opp til fire år, men til min smale femåring er det tilstrekkelig å bare legge litt ekstra til på lengden i fireårsstørrelsen. Erfaringsmessig mister jeg fort motivasjonen når jeg strikker frem og tilbake, så ved deling til knappestolpen har jeg lagt opp klippemasker slik at jeg kan fortsette å strikke rundt. Med dobbel tråd Rasmillas Yndlingsgarn har jeg forhåpninger om at denne genseren faller i smak hos den unge herremannen.

Blått i blått

Blå himmel, blått hav og blå kjøkkenkluter til hytta.

Pinsen tilbringes med familien på sørlandsøya hvor det ikke er biler, hvor krabber og reker yrer mellom fjæresteinene, hvor ungene får være med farfar på oppdagelsesturer på skjær og småholmer, og hvor syriner, markjordbærsblomster og kaprifoler i bristende knopp hvisker om gode sommermåneder som ligger foran oss. Og hvor oppvasken må tas, sånn innimellom...

Mønster: Slip stitch dishtowels fra Purl Soho. 

Pinner: 4,5 mm

Garn: PT Sumatra

Min vri: Legger opp rett rundt 40 masker (passer på at antallet går opp i de ulike mønstrene) og får kluter som er passelig store til kjøkkenbruk.

Ferdigstille eller forkaste?

I kurver og kasser ligger strikkeplaggene som aldri ble. Jeg tar dem frem med ujevne mellomrom og tenker at jeg sikkert skal få ånden over meg og strikke plagget ferdig. Eller kanskje ikke. Og så legges de tilbake i kasser og kurver. Fortsatt uferdige.

Det mest opplagte opprekksprosjektet er en Elle Melle etter mønster av Tora Frøseth. Jakken var tiltenkt min niese i gave til 2årsdagen, og er følgelig strikket i størrelse 2 år. Ihvertfall i følge Frøseths oppskrift. Strikkefasteheten stemmer, garn og pinner er de samme som Frøseth foreslår, men jakken er komisk stor. For en toåring. For en skolestarter er den sikkert fin. I tillegg til bommerten med størrelsen angrer jeg på garnvalget. Hifa Ask er ganske stivt og "stikkete", som min egen femåring ville ha sagt, ihvertfall til en småbarnsjakke. Synd, for designet er fint og jeg er i grunnen godt fornøyd med fargene. 

Fremgangsmåten for strikking av ermet fra skulderen og ned er fiffig og blir fint, men er litt tidkrevende. Dessverre ble det akkurat denne prosessen som satte spikeren i kista for min Elle Melle, og jeg endte med å sy en kjole til niesens toårsdag i stedet.

Forslag til god bruk av Hifa Ask mottas med takk! Jeg kjøpte for sikkerhets skyld hesper så jeg kunne strikke matchende Elle Melle til storebror her i huset. Så jeg har plenty.

I strikkekurven i stua ligger også denne boleroen. Akkurat litt for trang over skuldrene. Det ville sikkert tatt meg to usle tv-kvelder å rekke opp de to delene og strikke noen ekstra centimeter slik at den passer. I stedet ligger den der. I påvente av at jeg skal krympe over skulderpartiet. Det skjer nok når som helst nå.

Liljevottene fra Annemor Sundbøs skattkammer Norske vottar og vantar, har jeg satt meg som mål å få ferdig slik at de kan bli julegave. Til noen med hakket større hender enn meg. De ble påbegynt for om lag to år siden, men ble lagt til side på et tidspunkt hvor jeg syntes det gikk tregt med strømpepinner størrelse 2,5 mm.

Det siste prosjektet som håner meg fra sin uferdige tilværelse er et nøstebarnsjal i Isager Alpakka. Fargene er fine, garnet deilig og mykt og sjalet vil passe perfekt som skuldervarmer på jobben når det blir hustrig i det gamle bygget hvor jeg har kontor. Igjen: et par kvelders arbeid gjenstår. Dette har jeg også bestemt meg for å få ferdig. 

Bare ikke akkurat nå...

Sukkersøt på sydentur

Om et par dager reiser vi på en ukes ferie og pollensesongpause til Syden, nærmere bestemt Alcudia. Hele storfamilien med tante og onkel, nevø og niese, mormor og morfar er med. Storebror er mer enn bare litt spent, og har våknet midt på natta de siste par nettene for å konstatere i halvsøvne hvor mange dager som gjenstår til avreise. Han har pakket også: Batmankappe og badehette, så det mest essensielle er med i bagasjen.

Minstemor trengte en liten bleieshorts til bruk sammen med sommertopper og korte kjoler. Dermed ble Den store guttestrikkeboka plukket frem fra bokhylla og en bringebærdropsfarget shorts kom på pinnene. Dette er rask strikk: Tre kvelder og den rosa herligheten var klar for kofferten. Jeg hadde et par nøster Rasmillas yndlingsgarn liggende, og strikket med dobbel tråd. Med enkel tråd hadde jeg fått et enda tynnere og kanskje hakket mer sommerlett plagg, men tiden til rådighet talte ikke til min fordel denne gangen. Shortsen er strikket med maskeantall 1 år med noen mindre justeringer: Færre masker felt til avslutning av ben og litt ekstra lengde i livet. Jeg brukte 68 gram garn.

Vi ser fram til en avslappende uke - forhåpentlig med noenlunde stabilt vær så den sukkertøysøte sydenshortsen får lufte seg!

Bilde fra Vings nettsider

Mønster: Knebukser til alle mann fra Den store guttestrikkeboka av Charlott Pettersen

Pinner: 2,5 og 3 mm

Garn: Rasmillas yndlingsgarn i fargen Hindbær. Forbruk 68 gram.
Min vri: Maskeantall størrelse 1 år. Ved siste felling før vrangbord til beina strikket jeg 1 maske, så to masker sammen hele veien rundt slik at jeg endte med 52 masker til vrangborden. Det er lurt å ikke felle så mye som oppskriften angir - det blir i overkant tight for lubne barnelår.