Ventevest

Egentlig har jeg andre prosjekter i planene: Eivor til lillesøster, Fanakofte til en av niesene, en Ravello til meg selv (!!) som har ligget i form av garnnøster fra Isager i skapet i et års tid, ungene trenger votter til vinteren og så videre. Men akkurat nå ville jeg se resultater fort. Klassisk prokrastinering.

I hyllene hos min lokale garnpusher lå tre nøster Lerke i akkurat den deilige gulbrune fargen som jeg har lagt min elsk på, og siden garnpusheren var usikker på om Dalegarn kom til å fortsette med denne innfargingen, måtte de tre nøstene bli med hjem.

Nå når utetemperaturen bærer bud om kaldere årstider, er vester fine å trekke over trøyene før ungene sendes i barnehagen - både som ekstra varme og som finfin kamuflasje for flekker på trøyer som har gått i arv mellom søsken og søskenbarn. Violas vest fra Lene Holme Samsøes hefte Børnestrik på pinde 3,5 - 4 er morsom å strikke, men jeg savnet en beskrivelse av hvordan flettene skal strikkes fra vrangen. Jeg fant ut av det med litt prøving og feiling, men her mener jeg Holme Samsøe med fordel kunne kostet på seg et par beskrivende setninger og spart meg for noen frustrasjoner. (Men det er kanskje bare meg? Andre som har strikket denne og tenkt det samme?)

Fire korte kvelder tok det å få denne ferdig. Garnet er det samme som jeg har brukt i kysa fra Ministrikk.no, og som kontrast i denne tunikaen og shortsen. Nøyaktig to nøster gikk med til vest i størrelse 2 år. Og modellen ga tydelig beskjed når fotoseansen var moden for avslutning...

Mønster: Violas vest, fra Børnestrik på pinde 3,5 - 4  av Lene Holme Samsøe

Pinner: 3,5 mm

Garn: Lerke fra Dalegarn

Finn fem feil

Denne jakken har blitt til gjennom en rekke feiltakelser. Det er såpass mange av dem at jeg håper jeg har brukt opp sløvsinnet for ei god stund framover på denne jakken her….

Første feil: Nøstene med Pickles Merino Tweed fulgte med i påskebagasjen i april, og jeg la opp til det som skulle bli høstens barnehagejakke for toåringen. Trodde jeg. Etter å ha strikket et godt stykke opp på bolen, begynte jeg å stusse over bredden på jakken. Og innså at jeg hadde lagt opp til størrelse fire år. Tweed er plundrete å rekke opp, så i stedet for å begynne på nytt med færre masker, ble jakken kjapt og greit tilegnet storebror på fem i stedet. Han er av det smale slaget, så maskeantall størrelse fire år og lengdemål størrelse seks år er uansett midt i blinken for ham.

Andre feil: Ermene er strikket rundt. Strengt tatt ikke en feil (det er jo helt unødvendig å strikke ermene frem og tilbake), men jeg oppdaget ikke at mønsteret faktisk angir frem- og tilbakestrikking før ermene var ferdigstilt og jeg skulle sjekke prosjektnotater på Ravelry. Der ser jeg at andre som har strikket jakken beklager seg over ermer som må syes sammen med ørsmå sting. Men det slipper jeg. Ha!

Tredje feil: Idet erme nummer to nærmet seg avslutning, talte jeg over maskene for å se om jeg skulle øke et par omganger til. «For sikkerhets skyld». Da oppdaget jeg at erme nummer én var lagt opp med maskeantall fire år, mens erme nummer to hadde maskeantall seks år. Jaja. Jeg tror ikke det synes.

Fjerde feil: Når ermene så skulle strikkes sammen med bolen, ser jeg at jeg har brukt 3 mm pinne på bol og 3,5 mm pinne til ermene. Siden bolen er strikket frem og tilbake og ermene er strikket rundt, synes det knapt og strikkefastheten er ikke voldsomt avvikende mellom ermer og bol. Men jeg måtte konsentrere meg om å strikke strammere enn vanlig etter å ha satt alt sammen på pinne 3,5 mm slik at avslutningen ikke skulle velte lasset.

Femte feil: Denne feilen er et bevisst valg, men hvis noen ser nøye etter, vil man kunne oppdage at jeg ikke har gjort raglanfellingene slik mønsteret anviser. For at øverste del av bolen ikke skulle bli for kort for femåringen, har jeg spredt raglanfellingene over flere rader enn foreslått. 

I tillegg nok ikke min avfelling til hals helt i tråd med mønsteret. Akkurat denne delen er litt uklart skrevet. Dette er en svakhet ved flere raglanmønstre jeg har prøvd meg på. Pussig at det skal være så vrient å skrive gode og lett forståelige anvisninger for halsfelling med raglan. Feilskjær til tross: Jakken ble akkurat så høstlig fin som jeg hadde håpet når jeg endelig fikk gjort den ferdig. Storebror er fornøyd med deilig myk høstjakke, og til lillesøster strikker jeg en herlig gul Eivor i stedet. Ka naua då? 

Mønster: Trøje i vævestrik fra Susie Haumanns Knit for your kid

Pinner: 3 mm og 3,5 mm

Garn: Pickles Merino Tweed i fargene Høsthimmel og Løvfall. 210g garn gikk med - litt i overkant av ett nøste gult og litt i underkant av ett nøste grått.

Min vri: Maskeantall fire år og lengdemål seks år. Og litt smårusk (se over).

Felling i fjæra

En av niesene erklærte i våres at hun ønsket seg strikkakjole, slik som venninnene. Slikt kan man jo ikke motstå, og etter å ha sett på foreslått modell og blitt enig med niese og mor om fargevalg, fikk jeg ferdigstilt en rosamønstret Mariustunika i løpet av feriuka nordpå. Avslutningen ble litt av en thriller når jeg til sist satt igjen med halvannen meter tråd av bunnfargen idet jeg skulle begynne på den avsluttende mønsterelen i halsen. Men nød lærer nøgen kvinde å, eh, strikke, og grå bunnfarge ble byttet ut med rosa. Strengt tatt synes jeg også at det fungerer bedre med den rosa som kontrast mot den dyp lilla, så jeg vil ikke akkurat klassifisere feilberegningen som en ulykke.

Den ferdigstilte Mariusen fikk være med ned i fjæra hvor skyfri himmel sammen med gammelnaustet og det nærmest komisk varme badevannet ga nok fargekontrast til å få god gjengivelse av rosatonene i tunikaen. Den nordnorske sommeren har nesten vært uvirkelig, med sol, blikkstille og varme. Lukten av kløver er like sanselig intens i fjæra, som lukten av varm krøkebærlyng på fjellet. Det er lett å glemme at sommerferieukene her oppe like gjerne kan være regntunge og kalde. Vakkert er det uansett.

Niesen er ikke glad i ull som klør, og garnvalget falt derfor på supermyke Pickles Extra Fine Merino. Den er på mange måter til forveksling lik Drops Baby Merino, men jeg synes den har mere spenst og at den holder seg bedre i vask og bruk. Tunikaen går i posten i løpet av uka, slik at mottakeren har den i hende i god tid før skolestart og ullesesong.

Mønster: Nr 15 Mariustunika med rund sal, fra Sandnes 0913 Til fjells

Pinner: 2,5 og 3 mm

Garn: Pickles Extra Fine Merino

Min vri: Størrelse 8 år med litt ekstra lengde til lang seksåring. Byttet bunnfarge i halsavslutningen. 

Slaraffenstrikk

Et par feriedager hjemme med klesvask, solslikking og vedlikehold av kjøkkenhagen før vi setter oss på flyet mot nordligere breddegrader. En av niesene har ønsket seg Mariustunika i grått og rosa. Det skal hun få. Det som ellers ville vært noen litt kjedelige timer med ensfarget glattstrikk rundt og rundt, er helt ok når man later seg i varmen med solblinkende Oslofjord langt der nede og hjernen går på lavgir.

Bestefarstrøye

Været de siste dagene har verken innbudt til strikking eller prøving og fotografering av ferdige plagg. Strikketøyet er ikke det første jeg griper til når gradestokken kryper opp mot tretti varmegrader. I dag sto vi opp til lett skydekke og den ferdige bestefarstrøya ble endelig foreviget og klar for bloggen.

Kvelden før avreise for den første sommerferieuka satte jeg meg til ved symaskinen for å sy et par sømmer slik at jeg kunne klippe opp knappestolpen og sy i knapper når vi kom fram på hytta. Dessverre hadde symaskinen andre planer: Undertrådsspolen flyttet på seg og etter flere forsøk på å dytte den tilbake, måtte jeg erkjenne at maskinen må leveres til reparasjon. Siden genseren er strikket i ull/bomullsblandning, forsterket jeg sårkanten med håndsøm. I ettertid ser jeg at akkurat dette garnet har såpass mange ullete mothaker, at jeg antakelig kunne prøvd meg på heklemetoden uten at masker hadde sklidd ut. Gode nyheter for andre som også strikker med Rasmillas Yndlingsgarn: Det tåler klipping forbausende bra, fordi strukturen i garnet og spinningen gjør at det minner mer om ull enn bomull, samtidig som bomullsblandningen sørger for at det er deilig mykt.

Genseren fikk være med på villbringebærplukk i dag morges og innehaveren har godkjent antrekket. Modellen er fra Strikk til smårollinger av Eli Østgård og Mette Harbo, som også står bak bloggen Gustav og Berta. Den er forholdsvis brei, og størrelse fire år holdt i massevis til femåringen min. Jeg la på litt ekstra lengde på bol og ermer, og regner med at genseren passer i halvannet år fremover.

Mønster: Bestefarstrøye, fra Strikk til smårollinger

Pinner: 2,5 og 3 mm

Garn: Rasmillas Yndlingsgarn, i sort og sennep
Min vri: La opp oppklippsmasker og strikket rundt ved deling til knappestolpen.   

Det gåtefulle folket

Femåringen: "Mamma? Kan du strikke noe til meg?"

Moren (med dårlig skjult entusiasme): "Ja, så klart!" 

Femåringen: "Jeg vil ha en svart kappe, og den skal være sååå lang (peker på ankelen), og med tagger her på armene også sånn krage som står opp! Eller hette!"

Moren: "eh....eller en svart genser...?"

Det blir det siste. Og femåringen er strålende fornøyd - særlig etter å ha fått tildelt en av morens avlagte svarte gensere som ble klippet til en slags kappe under streng overvåking og bestemte instrukser fra unge herr DraculaBatman. 

Av grunner jeg har vanskelig for å forstå, har det eneste bursdagsantrekket femåringen har godkjent det siste året vært en kamelfarget nikkers. Nikkers, altså. Hjemmestrikket. I alpakka. Langbukser kan vi bare glemme. Skjorte? Nix. Så alpakkanikkersen er velbrukt, sammen med ullstrømper og en etter hvert temmelig utvasket svart genser som har sluppet gjennom sensuren både hos avleggeren og opphavet. Svart er den eneste fargen som ikke plutselig og uten forvarsel legges for hat, og siden bursdagsfeiringer er hyggeligst om man slipper dramatiske påkledningsdiskusjoner i forkant, velger moren å innfri fargepreferansen. 

Nå er altså ny svart genser på pinnene, og med det sikres antrekket til det kommende årets bursdagsfeiringer. Jeg prøver meg på et mønster til bestefarstrøye fra Strikk til smårollinger. Jeg falt for den lange knappestolpen og de høye mansjettene. Planen er at knappestolpen, halslinningen og mansjettene på ermene skal ha kontrastfarge i sennep. Størrelsene i boka går kun opp til fire år, men til min smale femåring er det tilstrekkelig å bare legge litt ekstra til på lengden i fireårsstørrelsen. Erfaringsmessig mister jeg fort motivasjonen når jeg strikker frem og tilbake, så ved deling til knappestolpen har jeg lagt opp klippemasker slik at jeg kan fortsette å strikke rundt. Med dobbel tråd Rasmillas Yndlingsgarn har jeg forhåpninger om at denne genseren faller i smak hos den unge herremannen.

Blått i blått

Blå himmel, blått hav og blå kjøkkenkluter til hytta.

Pinsen tilbringes med familien på sørlandsøya hvor det ikke er biler, hvor krabber og reker yrer mellom fjæresteinene, hvor ungene får være med farfar på oppdagelsesturer på skjær og småholmer, og hvor syriner, markjordbærsblomster og kaprifoler i bristende knopp hvisker om gode sommermåneder som ligger foran oss. Og hvor oppvasken må tas, sånn innimellom...

Mønster: Slip stitch dishtowels fra Purl Soho. 

Pinner: 4,5 mm

Garn: PT Sumatra

Min vri: Legger opp rett rundt 40 masker (passer på at antallet går opp i de ulike mønstrene) og får kluter som er passelig store til kjøkkenbruk.