Vinter farvel (hører du???!?)

Jeg hadde sett for meg at påsken skulle innledes og avsluttes i vårlige omgivelser her ved Oslofjorden. Dengang ei. I skrivende stund ligger det en halvmeter snø i hagen. Utafor garasjen og ved oppkjørselen vår tårner to-tre meter høye brøytekanter etter gårsdagens snøfall. Planene om å plante stemorsblomster og begynne å fjerne rusk og gjøre klar blomsterbedene er bokstavelig talt lagt på is enn så lenge. 

I påvente av at omgivelsene i hjemlige trakter skal bli mer vårlige, pakkes ferdige og uferdige strikkeplagg i bager og sekker som blir med til fjells. Ambisjonen om å få ferdig genseren jeg hadde sett for meg at jeg skulle sprade rundt i på påskefjellet viste seg å være i overkant optimistisk. Forhåpentlig blir den ferdig i løpet av påsken. Det er jo ikke så verst det heller. Det som derimot har blitt ferdig, er et par påskegule selbuvotter til minstemor. Med tynnere garn enn angitt i oppskriften, fikk jeg akkurat passe små votter til toåringen. Finfint følge til den gule Eivor-jakken. Og med det ønsker jeg god påske! (Og håper å returnere til snøfrie omgivelser når påskeuka er omme...)

Mønster: Barnevott, fra Terri Sheas Selbuvotten

Garn: Pickles Pure Wool i fargen "God morgen" og PT2 i ubleket hvitt

Pinner: 2,5 mm

Ravello. Igjen!

Jeg klarte ikke å dy meg: Straks Ravello-genseren min var ferdig, hadde jeg lagt opp til en ny. Jeg hadde lyst på en enkel cardigan, og ettersom jeg traff så godt med passformen i genseren, tok jeg utgangspunkt i det samme mønsteret. I garnlageret mitt har jeg en en etterhvert rikholdig kasse med Shetland Soft. Jeg var så heldig og fikk lagt inn en bestilling på uvasket Shetland Soft hos Malsen og Mor like før garnet gikk ut av salg fra nettsiden, og har fortsatt mange nøster i den deilige kaffebrune nyansen jeg har brukt i denne cardiganen. Ryktene sier at vasket Shetland Soft er skikkelig deilig å strikke med, så det er heldigvis neppe noen grunn til å bytte ut favorittgarnet. 

Det var ikke så mange tilpasninger som skulle til for å gjøre cardigan av dette mønsteret: Jeg la opp 7 masker i midten til klipping, og passet på å ha likt maskeantall på hver side av knappestolpene. I tillegg plukket jeg opp masker i halsen og strikket vrangbord her også. Før klipping heklet jeg etter denne metoden for å låse maskene. En vakker dag skal jeg ta mot til meg og klippe uten forsterking. Uvasket Shetland Soft antar jeg egner seg godt til å prøve denne metoden, men det må i første omgang bli i et plagg som det ligger litt mindre arbeid bak enn jakke i voksenstørrelse. 

Ravello har en detalj i mønsteret som jeg liker godt: På undersiden av ermene og i hver side av bolen strikker man en "falsk søm" med vrangmasker. Disse stabiliserer maskene i plagget, slik at man ikke opplever at maskene vris eller at stripene lener seg til en side. Dette er særlig nyttig når man ikke strikker flerfarget mønster, som jo virker stabiliserende i seg selv.

Denne jakken har fått knapper i skinn. Knappene fordobler dermed prisen på et ellers særs rimelig innslag til garderoben. Litt luksus kan man vel unne seg når man lager klærne sine selv...?

Mønster: Ravello av Isabell Kraemer, størrelse medium
Garn: Uvasket Shetland Soft fra Malsen og Mor, ca 190 g
Pinner: 3 og 3,5 mm
Min vri: Strikket knappestolpe og klippet opp på midten

Vår i vente

For et par måneder siden opprettet jeg Instagram-konto knyttet til bloggen min. Instagram-feeden min er full av strikkere som produserer lekre gevanter i et forrykende tempo og en Instagram-hit i det siste har vært islenderen Frost, som har vært vist i de fineste fargekombinasjoner. Fristende! Etter vottestrikk og ferdigstilling av cardigan til meg selv, var jeg sugen på et prosjekt som kunne avstedkomme raskt resultat og hvor jeg fikk utløp for litt eksperimentering med farger. Noe skal man også ta seg til når man er hjemme med barn som finner det for godt å være syke på skift i ukevis og man ikke kan vie hele dagen til vobbing. Siden jeg har en bokhylle fulle av strikkebøker og ipad-biblioteket spekket med mønsterfiler, syntes jeg det var på sin plass å bruke noe av det jeg allerede eier. I boka Klassisk barnestrikk av Tove Fevang som står i bokhylla mi, er det en rundfelt genser som heter Trollstigen som så ut til å passe fint til garnet jeg hadde for hånden. Mønsteret er også trykt opp i Sandnesgarns hefte Tema 34 Norske ikoner. 

Garnlageret mitt har en liten beholdning av Pickles Extra Fine Merino. Det meste er enkeltnøster i ulike farger som har blitt til overs etter andre prosjekter, men innimellom restene var det også fire flaskegrønne nøster som lå og ventet på et passende prosjekt. Perfekt utgangspunkt for en kløfri genser til han som fyller seks år i slutten av måneden! Poden har ei bok hvor han skriver alt han ønsker seg til jul og bursdager, og tro det eller ei, men innimellom sidene med "riderdragt" "pleimodrage" "spøkelselego" og "kaptæn sabeltan dragt" er ikke strikkagenser nevnt en gang. Denne genseren har han dermed fått tredd over hodet helt utenom bursdagen. Jeg vil ingen av oss så vondt at jeg ødelegger 6-årsdagen med hjemmestrikka ullklær i stedet for "tyranadanasøurus"...

Etter hvert som prosjektet skred frem, begynte jeg å ane uråd. Det kunne umulig være nok garn av bunnfargen til å komme i mål? For å stille min egen nysgjerrighet fortsatte jeg ufortrødent til det var slutt på grønt garn, ca fire cm fra halsringingen. Fargegjengivelsen på bildet av det opprinnelige mønsteret bærer preg av at jeg har fotografert med mobilkamera i dunkelt kveldslys, men man får et inntrykk av mønsteret likevel. Det hører med til historien at jeg underveis hadde konstatert at jeg hadde strammet trådene i overkant mye på baksiden i de partiene hvor det strikkes med tre farger, så jeg hadde uansett konkludert med at jeg måtte rekke opp et stykke nedover. En liten økt med skisseblokk og fargestifter, og plan for å ro genseren i land uten å måtte supplere med mer flaskegrønt garn var klar. Jeg har holdt meg til mønsterbordene i Trollstigen, men har fylt ut  noen av de bunnfargede feltene med mønsterfarge. Resultatet minner litt om mønsterborden i islenderen Loki. 

I mønsteret til Trollstigen oppgis Sandes Smart som garnvalg. Det er en del tykkere enn Pickles Merino, og jeg har dermed fått en tynnere og smalere modell. Denne passer fint under barnehagedressen uten å være for klumpete, og garnet er samtidig såpass tykt at plagget vokser raskt på pinnene. Opprinnelig er det en litt underlig løsning på avrunding til hals i dette mønsteret, hvor man fra øverste mønsterbord strikker frem og tilbake samtidig som man setter av masker i enden av hver pinne. Resultatet blir høyere nakke, (bra!) - og mønsterbord som får en brei glipe midt foran (what?). Ikke det mest vellykka designgrepet, spør du meg. Jeg la heller til noen forkorta rader i nakken for å få den litt høyere bak, og samtidig lot jeg være å strikke høy hals. 

Resultatet, til slutt, ble en vårlig grønn genser med innslag av turkis og syrlig gult. Attpåtil godkjent av mottakeren: Nailed it!

Mønster: Trollstigen fra Sandnes garn

Garn: Pickles Extra Fine Merino - fire nøster hovedfarge, ca ett nøste hvitt, og noen meter av de andre mønsterfargene. Totalt 260 gram garn til (en smal) størrelse 6 år.

Pinner: 3 og 3,5 mm

Min vri: Lavere halsringing og forkorta rader i nakken, samt litt endringer i fargevariasjonen i mønsterborden.

Vinterbryllup

I helga har jeg vært i bryllup ved nordlige breddegrader, og rykende ferske bryllupsvotter er overrakt de nygifte. Siste tommel ble strikket på flyet nordover, og fotografering er gjort på selveste bryllupsdagen, like før Ole (stormen altså) meldte sin ankomst. Vel er jeg tidsoptimist, men ikke verre enn at jeg stort sett lander på begge beina.

At gjestene strikker bryllupsvotter til brudeparet, er strengt tatt en avstikker fra Selbu-tradisjonen hvor bruden skulle strikke til brudgommen, svigerfar og svogere (puh!) og de kvinnelige gjestene brakte med seg hver sitt vottepar til selskabets herrer som skulle henge på stas under bryllupsfesten før bruden skulle dele ut vottene. Da gjalt det å ha tunga beint i munnen, slik at herrene som var gift fikk med seg vottene strikket av egen viv. Noe annet skulle tatt seg ut! Nå har jeg vært i bryllup i Balsfjorden, langt unna Selbu og fordums tradisjoner. Men når man først skal strikke bryllupsvotter, er det greit at gaven distribueres i familie hvor håndverkstradisjoner står høyt i kurs. Brudens far driver blant annet med fiolinmaking, litt sånn på si, og bruremarsjen ble spilt av brudens søster på en av fiolinene fra min onkels verksted. Stas! Jeg må også anbefale å ta en titt på nettsidene til den ene tanten min som er en av få her til lands med svennebrev i håndveverfaget og som driver Atelier Stellaria i Tromsø hvor hun blant annet lager tepper, skjerf og løpere.

Vottene til brudgommen er etter oppskrift fra Terri Sheas bok Selbuvotten, med brudeparets initialer og årstall for bryllupet. Ettersom jeg hadde valgt Vinterrose som brudens votter, ønsket jeg en brudgomsvott som ikke var alt for grafisk eksplisitt. Det finnes flere veldig fine Selbu-mønstre som kunne svare til det ønsket, men de mest intrikate mønstrene skal samtidig strikkes på pinne 2 mm, og der melder jeg pass. Disse vottene er strikket i sin helhet på 2,5 mm pinner.

Bruden har også fått initialer og årstall i sine votter, på innsiden av tomlene.

Noe av grunnen til at jeg i løpet av dette prosjektet har fått mønsterstrikk på tynne pinner ganske godt under huden, er noe så banalt som nye pinner. Ved et besøk i den lokale garnbutikken hadde det akkurat kommet inne en ny forsyning med Knit Pro Cubics strømpepinner i 15 cm lengde. Tresorten i disse er så hard at de ikke bøyes eller knekker selv om de er så tynne som 2,5 mm, og jeg synes disse er langt å foretrekke framfor metallpinner. Anbefales! 

Men - selv om jeg etter hvert har fått smaken for vottestrikk, blir det godt å gå over til prosjekter som er hakket mindre konsentrasjonskrevende etter dette... 

Mønster: Vinterrose av Wenche Roald og Vott med "rosemåla" blome fra Terri Sheas Selbuvotten
Garn: PT2 og Hifa Ask, ca 50 g  av hver farge til hvert vottepar
Pinner: 2,5 mm

Vinterrose

Votter er på samme tid noe av det morsomste og noe av det kjedeligste jeg strikker: Veldig tilfredsstillende å bli ferdig med første vott, og ufattelig demotiverende at man etterpå må strikke nummer to. Heldigvis går det alltid litt raskere med andrevotten.

Disse vottene må være det vakreste jeg har produsert så langt i strikkekarrieren min. Mønsteret Vinterrose er laget av Wenche Roald, og er inspirert av tradisjonell skandinavisk rosemaling og norsk tradisjonsstrikk. Mønsteret er velskrevet og Wenche Roald har vært så generøs å trykke ulike diagrammer for tommelen slik at man kan tilpasse sin egen variant. Perfekt for meg denne gangen. Jeg har valgt meg Pt2 som garn - det er perfekt til vottestrikk. Hele votten er strikket på pinne 2,5 mm. Litt utenfor min komfortsone egentlig, men votten har såpass mye mønster at pinne 3 mm ville gitt votter for en kar med solide arbeidsnever.

Det blir mer om votten i en senere bloggpost: Den skal nemlig få følge og jeg har gjemt noen detaljer inni votten som jeg ikke kan avsløre helt ennå...

Mønster: Vinterrose av Wenche Roald

Garn: PT2 i farge 00 og 39

Pinner: 2,5 mm

Årsoppgjør

Tid for årsoppgjøret på strikkefronten. Hvor mye har jeg egentlig laget i løpet av året, hvem ble tilgodesett med flest plagg, og hva har jeg strikket? For ca tre år siden opprettet jeg en Ravelry-konto og begynte å loggføre prosjektene mine der. Bloggen erstatter på ingen måte den gode oversikten som Ravelry gir over egne og andres prosjekter - så de av dere som evt ikke har opprettet konto: Gjør det! Det lønner seg å bruke de tre minuttene det tar å legge inn garn, farger, pinnestørrelser, garnforbruk og evt endringer i mønstre i Ravelrys database. Det er gull verdt når man vil strikke noe om igjen og ikke husker akkurat hvilket garn man brukte, eller hvilke endringer man gjorde i mønsteret. Dessuten er Ravelry et oppkomme av inspirasjon og gode tips. 

Vel, Ravelry forteller at jeg har produsert 24 plagg og noen "dingser" i løpet av året som har gått. "Dingsene" er påskeegg og kjøkkenkluter, og i tillegg kommer noen julekuler som jeg ikke har fått loggført i Ravelry-kontoen min ennå. På plagg-siden er det to mislykka prosjekter og en nisselue som ikke er lagt inn på Ravelry, så summen av det som er blitt produsert er noe høyere.

Det er ingen som bør bli overrasket over at det først og fremst er barneklær som har kommet av pinnene: 20 av 24 plagg er til egne eller andres unger. 

Det ble fem luer og en hals

tre kjoler

seks jakker og en genser

tre vester

Og den lille andelen som ikke er barnestrikk, består av

to par votter

en genser og en jakke

kluter og påskeegg

Mine favoritter fra dette årets strikk er Hovseterjakken, Doris-vottene, Sinnasau-jakken, søttitalls-kjolen og Ravello-genseren. Det som er mest i bruk er plaggene til minstemor: Eivor-jakken, flettejakken fra Nøstebarnboka og Marius-kjolen (som nå er på god vei til å bli genser...). Ingen garn-bommerter er gjort i løpet av året - det nærmeste jeg kommer er Sandnes Mini Duett, som jeg synes nupper mer enn hva som er akseptabelt. Nye hyggelige garnbekjentskap av året har vært Pickles Pure Wool, Rasmillas Yndlingsgarn og Isager Highland. Shetland soft er en stayer som som jeg stadig griper til, og det seiler dermed inn som favorittgarnet.

Mengdestatistikken for året er ganske lik som for fjoråret ser jeg, så to plagg i måneden er omtrent det jeg kan forvente å få produsert. Og det er jo ganske mye. Egentlig tenker jeg at målet for 2015 bør være å komme litt ned i antall og heller begynne å strikke litt større eller mer krevende plagg. Mer tradisjonsstrikk? Mer til meg selv? Eller til husets herre? Kjekt med nytt år og nye muligheter i alle fall.

Til dere der ute: Godt strikkeår i 2015!

Ravello

På nrk.no kunne vi tidligere i høst lese at Arne og Carlos har satt seg fore å strikke tynne ullgensere i mangel av gensere i ønsket farge og materiale i butikkene. Her er mitt bidrag til egen garderobe: Isabell Kraemers Ravello. På Ravelry kan man se mer enn 800 versjoner av denne genseren. Jeg kunne godt ha tenkt meg denne i flere andre fargekombinasjoner: Hva med en i grønntoner og hvitt? Eller okergult, lys grått og svart? Eller, eller, eller….

Sommeren for halvannet år siden kjøpte jeg noen nøster Isager-garn under et besøk i Ålborg. Jeg hadde ikke noe spesielt prosjekt i tankene, men kjøpte nok til en genser. Mer enn nok. I massevis. Isager Highland er tynt, mykt, blankt, drøyt og avgir ikke fibre mens man strikker. Og fargene! En potensiell favoritt for tynne ullplagg med følelsen av litt ekstra luksus. Dette er garn som gjerne kan brukes rett mot huden.

Mønsteret til Ravello er skrevet på engelsk, men det er knapt noen utfordring når man har verdensveven til hjelp. Konstruksjonen er helt enkel ovenfra-og-ned raglan, og lar seg lett tilpasse underveis. Jeg vet hvilken genser jeg kommer til å bo i resten av vinteren!

Mønster: Ravello av Iasbell Kraemer, min er en liten str M
Garn: Isager Peruvian Highland, som nå er erstattet av Isager Highland, men som er tilnærmet likt.
Pinner: 3 mm og 3,5 mm